Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
Job, ka olthui hnatun dae lamtah ka ol boeih he hnakaeng thil laeh.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Ka ka ong coeng he. Ka ka khuikah ka lai loh a thui.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Ka ol he ka lungbuei dueng lamkah tih ka hmuilai kah mingnah loh cimphan la a thui.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Pathen Mueihla loh kai n'saii tih Tlungthang kah hiil loh kai n'hing sak.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
Kai thuung hamla na coeng mak atah tawn uh lamtah ka mikhmuh ah pai laeh.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Pathen taengah kai he nang ka bangla ka om tih kai khaw dikpo lamkah ni m'pet.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Kai he mueirhih moenih nang n'let sak mako. Ka kut long khaw nang n'nan thil mahpawh.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
Tedae ka hna ah na thui tih olthui ol khaw ka yaak.
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
“Ka cil tih boekoek ka khueh moenih. Ka caih tih kai taengah thaesainah om moenih.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Te cakhaw kai taengkah noihhainah a hmuh vaengah kai amah kah thunkha bangla a moeh.
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
Ka kho he hloong dongah a buen tih ka caehlong boeih a dawn,” na ti.
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
Tedae na tang moenih he. Pathen he hlanghing lakah a len dongah nang te kan doo.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Balae tih amah te na ho. A ol te boeih n'doo moenih ta.
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Pathen loh pakhat la a thui dae a hmuhming pawt atah hnavoei la a thui.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Ih loh hlang a hnah vaengkah khoyin olphong mueimang ah khaw, thingkong dongkah a ngam vaengah khaw,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
Hlang hna te a khui sak tih amih kah rhalrhingnah neh a daeng pah.
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
Hlang loh a khoboe lamkah a nong sak tih hlang lamkah koevoeinah a khuk pah.
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
A hinglu te vaam khui lamloh, a hingnah te pumcumnah loh a paan khui lamkah a hoeptlang.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
A thingkong dongah nganboh neh a tluung tih tuituknah loh a rhuhrhong boeih te phat a thuek pah.
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
A hingnah loh buh te khaw a hinglu loh hoehhamnah maeh khaw a lawt pah.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
A saa te caphoei cuk bangla mueihmuh ah a khah tih a rhuh a hmuh pawt khaw a ming sak.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
A hinglu loh vaam khuila, a hingnah te aka duek rhoek taengla pawk.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
Anih kah duengnah te hlang taengah aka puen la thawngkhat lamkah pakhat ngawn tah amah taengah puencawn oldoe om khaming.
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
Te dongah anih te a rhen mai vetih, 'Tlansum ka dang tih hlan kah aka suntla khui lamloh anih he doek laeh,’ ti mai koinih.
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
A saa te camoe bangla noe vetih a cacawn tue vaengkah bangla saibawn suidae.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Pathen taengah a thangthui vanbangla anih te a moeithen ta. A maelhmai te tamlung neh a hmuh vaengah tah anih te hlanghing taengah duengnah neh a mael sak.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Hlang rhoek taengla a mae tih, “Ka tholh tih a thuem te a paihaeh sak dae kai taengah n'yook sak moenih.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Kamah hinglu, hinglu van tah hlan a paan khui lamloh a lat. Te dongah ka hingnah neh a hingnah loh vangnah te hmu saeh.
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
He boeih he Pathen loh hlang taengah voei nit voei thum a saii ne.
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
Hlan khui lamkah a hinglu te hingnah khosae neh tue hamla a mael sak.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
Job nang hnatung lamtah kai ol he hnatun. Hilphah lamtah kai loh kan thui eh.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Kai nan thuung ham ol a om atah thui lah. Nang tang sak ham ka ngaih dongah ni.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Kai taengkah he na hnatun pawt atah hilphah lamtah nang te cueihnah kan cang sak bitni,” a ti nah.
