Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
Toe Job, ka lok hae tahngai ah; ka thuih ih loknawk boih hae tahngai ah.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Khenah, vaihi pakha ka angh moe, ka palai mah lokthuih.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Ka loknawk loe ka poek toenghaih hoiah ni angzoh; ka palai mah kahoih palunghahaih lok to thuih.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Sithaw ih Muithla mah ni kai hae sak moe, Thacak Angraeng ih takhi mah hinghaih ang paek.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
Na pathim thaih nahaeloe na patim ah, amsakcoek ah loe ka hmaa ah angdoe ah.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Khenah, Sithaw hmaa ah kai doeh nang baktiah ni ka oh, kai doeh long hoiah ni sak toeng.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Khenah, na zit han koi kai khaeah tidoeh om ai; na nuiah kazit ban to ka koeng mak ai.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
Na thuih ih lok to ka thaih, na thuih ih loknawk to ka thaih boeh,
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
kai loe ka ciim, zae sakhaih ka tawn ai; sakpazaehaih doeh ka tawn ai.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Khenah, Sithaw mah ka zaehaih pakrong; kai hae a misa ah ang suek,
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
ka khok hae thlong ang thuk pae moe, ka caehhaih loklamnawk boih ang pakaa, tiah na thuih.
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
Khenah, na thuih pazae boeh; lok kang pathim han vop, Sithaw loe kami pongah len kue.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Anih mah ka sak ih hmuen kawng pongah lok pathim ai, tiah na thuih moe, Sithaw to na laisaep thuih loe?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Sithaw mah lok vaito thuih pacoengah, kalah loklam bang hoiah lok a thuih pae let, toe kami mah panoek pae thai ai.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Kami loe iih angam moe, iihhaih ahmuen ah a iih, qum amang ah hnuksakhaih mah,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
a naa thungah lok to thuih pae moe, thuitaekhaih lok to paek,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
kami mah sak atimhaih to pahnawt moe, amoekhaih tawn han ai ah a sak.
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
Anih hinghaih to tangqom thung hoiah Sithaw mah pahlong moe, sumsen hoi duek han ai ah pakaa pae.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
Anih loe iihhaih ahmuen ah angsong hanah nathaih hoiah kami to thuitaek moe, ahuhnawk boih to natsak;
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
To naah a hinghaih mah buh to panuet moe, palung mah buhcaak angnaa pae ai.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
Anih loe zaek kaeng boeh moe, kamtueng vai ai ahuhnawk doeh, amtueng boih.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Ue, a hinghaih mah taprong to pangh tathuk, a hinghaih amrosakkungnawk khaeah phak tom boeh.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
Toe kaminawk khaeah toenghaih loklam to patuek hanah, van kami sangto thungah, maeto mah Sithaw hoi kami salakah laicaeh ah om nahaeloe,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
Sithaw mah anih to tahmen ah loe, Tangqom thung caeh han ai ah anih to pahlong ah; anih akranghaih to ka hnuk boeh, tiah thui tih.
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
To naah anih ih ngan loe nawkta ngan baktiah angcoeng let ueloe, thendoeng nathuem ih baktih toengah om let tih.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Anih mah Sithaw khaeah lawkthui ueloe, mikhmai hoihaih to hnu tih; anghoehaih hoi Sithaw ih mikhmai to hnu tih; Sithaw mah a toenghaih to kami hanah paek.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Anih mah kaminawk hmaa ah, Mi kawbaktih mah doeh ka zae moeng boeh, toenghaih to toeng ai ah ka sak moeng boeh, to hmuen mah kai han avanghaih tidoeh na paek ai, tiah thui nahaeloe,
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Anih mah tangqom thung hoiah a hinghaih to akrang ueloe, a hinghaih mah aanghaih to hnu tih.
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
Khenah, Sithaw mah hae hmuennawk hae kami khaeah sak toepsoep;
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
anih hinghaih to tangqom thung hoiah amlaemsak let moe, hinghaih paek aanghaih thungah a caeh haih.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
Aw Job, naa to patuengah loe, ka lok hae acoehaih hoiah tahngai ah; anghngai duem ah; lok kang thuih han vop.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Lokthuih na koeh nahaeloe, na pathim ah; toenghaih hnuksak han ka koeh pongah, lok na thui ah.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Toe lokthuih han na tawn ai nahaeloe, ka lok hae tahngai ah; anghngai duem ah, palunghahaih kang patuk han, tiah a naa.
