Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
“Koma tsopano, inu abambo Yobu chonde mverani mawu anga; mutcherere khutu zonse zimene ndinene.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Tsopano ndiyamba kuyankhula; mawu anga ali pa msonga ya lilime langa.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Mawu anga akuchokera mu mtima wolungama; pakamwa panga pakuyankhula zoonadi zimene ndikuzidziwa.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Mzimu wa Mulungu wandiwumba, mpweya wa Wamphamvuzonse umandipatsa moyo.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
Mundiyankhe ngati mungathe; konzekani tsopano kuti munditsutse.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Ine ndili monga inu pamaso pa Mulungu; nanenso ndinachokera ku dothi.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Musachite mantha ndipo musandiope ayi, Ine sindikupanikizani kwambiri ayi.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
“Koma inu mwayankhula ine ndikumva, ndamva mawu anuwo onena kuti,
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
‘Ndine wolungama mtima ndi wopanda tchimo; ndine woyera mtima ndipo ndilibe cholakwa.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Komatu Mulungu wapeza zifukwa zoti anditsutsire nazo; Iye akundiyesa ngati mdani wake.
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
Iyeyo wamanga mapazi anga mʼzigologolo, akulonda mayendedwe anga onse.’
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
“Koma ine ndi kuti kwa inu, inuyo simukukhoza pa zimenezi, pakuti Mulungu ndi wamkulu kupambana munthu.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Chifukwa chiyani mukudandaula kwa Iye kuti sayankha mawu ena aliwonse a munthu?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Pajatu Mulungu amayankhula mwa njira zosiyanasiyana, ngakhale munthu sazindikira zimenezi.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Mʼmaloto, mʼmasomphenya usiku, pamene anthu ali mʼtulo tofa nato pamene akungosinza chabe pa bedi,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
amawanongʼoneza mʼmakutu ndi kuwaopseza ndi machenjezo ake,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
kumuchotsa munthu ku zoyipa, ndi kuthetseratu kunyada kwake,
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
kumulanditsa munthu ku manda, kuti moyo wake usawonongeke ndi lupanga.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
“Mwina Mulungu amalanga munthu ndi matenda ndi ululu ali pa bedi pake, nthawiyo thupi lake lonse limangophwanya,
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
kuti asakhalenso ndi chilakolako cha chakudya, ndipo amanyansidwa ndi chakudya chabwino chomwe.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
Thupi lake limawonda ndipo mafupa ake, omwe anali obisika, tsopano amaonekera poyera.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Munthuyo amayandikira ku manda, moyo wake umayandikira kwa amene amabweretsa imfa.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
“Koma patakhala mngelo ngati mthandizi, mmodzi mwa ambirimbiri oterewa, adzafotokoza zimene zili zoyenera,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
kudzamukomera mtima ndi kunena kuti, ‘Mupulumutseni kuti asapite ku manda; ine ndapeza cholowa mʼmalo mwa moyo wake,’
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
pamenepo thupi lake lidzasanduka lasee ngati la mwana; ndipo adzabwezeretsedwanso kukhala ngati mʼmasiku a unyamata wake.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Akapemphera kwa Mulungu, iyeyo adzalandiridwa. Mulungu adzamulandira mwa chimwemwe ndipo adzamubwezeretsa pamalo ake oyamba.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Ndipo adzabwera kwa anzake ndi kunena kuti, ‘Ndinachimwa ndipo sindinachite zolungama, koma sindinalangidwe koyenerana ndi kuchimwa kwanga.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Iye anapulumutsa moyo wanga kuti usapite ku manda, ndipo ndidzakhala ndi moyo ndi kuonanso kuwala kwa dzuwa.’
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
“Mulungu amachita zonsezi kwa munthu kawirikawiri,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
kupulumutsa moyo wa munthuyo ku manda, kuti athe kuonanso kuwala kwa moyo.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
“Abambo Yobu, tcherani khutu ndipo mundimvere; khalani chete kuti ndiyankhule.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Ngati muli nʼchoti munene, ndiyankheni; yankhulani, pakuti ine ndikufuna mupezeke wolungama.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Koma ngati sichoncho, mundimvere; khalani chete ndipo ine ndidzakuphunzitsani nzeru.”
