Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
Então aqueles três homens cessaram de responder a Jó, porque ele era justo em seus olhos.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Porém se acendeu a ira de Eliú, filho de Baraquel, buzita, da família de Rão; contra Jó se acendeu sua ira, porque justificava mais a si mesmo que a Deus.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Também sua ira se acendeu contra seus três amigos, porque não achavam o que responder, ainda que tinham condenado a Jó.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
E Eliú tinha esperado a Jó naquela discussão, porque tinham mais idade que ele.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
Porém quando Eliú viu que não havia resposta na boca daqueles três homens, sua ira se acendeu.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
Por isso Eliú, filho de Baraquel, buzita, respondeu, dizendo: Eu sou jovem e vós sois idosos; por isso fiquei receoso e tive medo de vos declarar minha opinião.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
Eu dizia: Os dias falem, e a multidão de anos ensine sabedoria.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
Certamente há espírito no ser humano, e a inspiração do Todo-Poderoso os faz entendedores.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Não são [somente] os grandes que são sábios, nem [somente] os velhos entendem o juízo.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Por isso eu digo: escutai-me; também eu declararei minha opinião.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Eis que eu aguardei vossas palavras, [e] dei ouvidos a vossas considerações, enquanto vós buscáveis argumentos.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Eu prestei atenção a vós, porém eis que ninguém há de vós que possa convencer a Jó, [nem] que responda a suas palavras.
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Portanto não digais: Encontramos a sabedoria; que Deus o derrote, [e] não o homem.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Jó não dirigiu suas palavras a mim, nem eu lhe responderei com vossos dizeres.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
Estão pasmos, não respondem mais; faltam-lhes palavras.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Esperei, pois, porém [agora] não falam; porque já pararam, [e] não respondem mais.
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Também eu responderei minha parte; também eu declararei minha opinião.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
Porque estou cheio de palavras, e o espírito em meu ventre me obriga.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Eis que meu ventre é como o vinho que não tem abertura; e que está a ponto de arrebentar como odres novos.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
Falarei, para que eu me alivie; abrirei meus lábios, e responderei.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
Não farei eu acepção de pessoas, nem usarei de títulos lisonjeiros para com o homem.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
Pois não sei lisonjear; [caso contrário], meu Criador logo me removeria.
