Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
Forsothe these thre men leften of to answere Joob, for he semyde a iust man to hem.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
And Helyu, the sone of Barachel Buzites, of the kynrede of Ram, was wrooth, and hadde indignacioun; forsothe he was wrooth ayens Joob, for he seide hym silf to be iust bifor God.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Sotheli Helyu hadde indignacioun ayens the thre frendis of hym, for thei hadden not founde resonable answere, but oneli hadde condempned Joob.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
Therfor Helyu abood Joob spekynge, for thei, that spaken, weren eldere men.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
But whanne he hadde seyn, that thre men myyten not answere, he was wrooth greetly.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
And Helyu, the sone of Barachel Buzites, answeride, and seyde, Y am yongere in tyme, sotheli ye ben eldere; therfor with heed holdun doun Y dredde to schewe to you my sentence.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
For Y hopide that lengere age schulde speke, and that the multitude of yeeris schulden teche wisdom.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
But as Y se, spirit is in men, and the enspiryng `ether reuelacioun, of Almyyti God yyueth vndurstondyng.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Men of long lijf ben not wise, and elde men vndurstonden not doom.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therfor Y schal seie, Here ye me, and Y also schal schewe my kunnyng to you.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
For Y abood youre wordis, Y herde youre prudence, as long as ye dispuytiden in youre wordis.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
And as long as Y gesside you to seie ony thing, Y bihelde; but as Y se, `noon is of you, that may repreue Joob, and answere to hise wordis;
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
lest perauenture ye seien, We han founde wisdom; God, and not man, hath cast hym awei.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Joob spak no thing to me, and Y not bi youre wordis schal answere hym.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
Thei dredden, and answeriden no more, and token awei speche fro hem silf.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Therfor for Y abood, and thei spaken not, thei stoden, and answeriden no more; also Y schal answere my part,
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
and Y schal schewe my kunnyng.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
For Y am ful of wordis, and the spirit of my wombe, `that is, mynde, constreyneth me.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Lo! my wombe is as must with out `spigot, ether a ventyng, that brekith newe vessels.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
Y schal speke, and brethe ayen a litil; Y schal opene my lippis, and Y schal answere.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
Y schal not take the persoone of man, and Y schal not make God euene to man.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
For Y woot not hou long Y schal abide, and if my Makere take me awei `after a litil tyme.
