Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
So these three men ceased to answer Job, because he was righteous in his own eyes.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Then the wrath of Elihu the son of Barachel, the Buzite, of the family of Ram, was kindled against Job. His wrath was kindled because he justified himself rather than God.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
Now Elihu had waited to speak to Job, because they were older than he.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
When Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
Elihu the son of Barachel the Buzite answered, “I am young, and you are very old. Therefore I held back, and didn’t dare show you my opinion.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
I said, ‘Days should speak, and multitude of years should teach wisdom.’
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
But there is a spirit in man, and the Spirit of the Almighty gives them understanding.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
It is not the great who are wise, nor the aged who understand justice.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therefore I said, ‘Listen to me; I also will show my opinion.’
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
“Behold, I waited for your words, and I listened for your reasoning, while you searched out what to say.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Yes, I gave you my full attention, but there was no one who convinced Job, or who answered his words, among you.
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Beware lest you say, ‘We have found wisdom. God may refute him, not man;’
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
for he has not directed his words against me; neither will I answer him with your speeches.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
“They are amazed. They answer no more. They don’t have a word to say.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Shall I wait, because they don’t speak, because they stand still, and answer no more?
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
I also will answer my part, and I also will show my opinion.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
For I am full of words. The spirit within me constrains me.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Behold, my breast is as wine which has no vent; like new wineskins it is ready to burst.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
I will speak, that I may be refreshed. I will open my lips and answer.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
Please don’t let me respect any man’s person, neither will I give flattering titles to any man.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
For I don’t know how to give flattering titles, or else my Maker would soon take me away.
