Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
So these three men ceased to answer Job, because he [was] righteous in his own eyes.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Then was kindled the wrath of Elihu the son of Barachel the Buzite, of the kindred of Ram: against Job was his wrath kindled, because he justified himself rather than God.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and [yet] had condemned Job.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
Now Elihu had waited till Job had spoken because they [were] older than he.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
When Elihu saw that [there was] no answer in the mouth of [these] three men, then his wrath was kindled.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said, I [am] young, and ye [are] very old; wherefore I was afraid, and durst not show you my opinion.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
I said, Days should speak, and multitude of years should teach wisdom.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
But [there is] a spirit in man: and the inspiration of the Almighty giveth them understanding.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Great men are not [always] wise: neither do the aged understand judgment.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therefore I said, Hearken to me; I also will show my opinion.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Behold, I waited for your words; I gave ear to your reasons, whilst ye searched out what to say.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Yes, I attended to you, and behold, [there was] none of you that convinced Job, [or] that answered his words:
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Lest ye should say, We have found out wisdom: God thrusteth him down, not man.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Now he hath not directed [his] words against me: neither will I answer him with your speeches.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
They were amazed, they answered no more: they left off speaking.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
When I had waited, (for they spoke not, but stood still, [and] answered no more; )
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
[I said], I will answer also my part, I also will show my opinion.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
For I am full of matter, the spirit within me constraineth me.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Behold, my belly [is] as wine [which] hath no vent; it is ready to burst like new bottles.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
I will speak, that I may be refreshed: I will open my lips and answer.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
Let me not, I pray you, accept any man's person, neither let me give flattering titles to man.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
For I know not to give flattering titles; [in so doing], my Maker would soon take me away.
