Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
So these three men ceased to respond to Job, because, he, was righteous in their eyes.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Then was kindled the anger of Elihu, son of Barachel the Buzite of the family of Ram, —against Job, was kindled his anger, because he justified his own soul rather than God;
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
and, against his three friends, was kindled his anger, —because that they found not a response, and condemned God.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
But, Elihu, had waited for Job with words, because the others were older than he.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
Howbeit, when Elihu saw that there was no response in the mouth of the three men, then was kindled his anger.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
So then Elihu, son of Barachel, the Buzite, responded and said: —Young, am I, whereas, ye, are aged, For this cause, I faltered, and feared—to shew my knowledge unto you:
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
I said, Days, should speak, —and, the multitude of years, should make known wisdom.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
Yet surely, there is a spirit in men, and, the inspiration of the Almighty, giveth them understanding;
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Great men, may not be wise, nor, elders, understand justice.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therefore, I said, Hearken unto me, I will show my knowledge—even I.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Lo! I waited for your words, I kept giving ear for your reasons, until ye should search out what to say;
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Yea, unto you, gave I diligent heed, —But lo! there was, for Job, nothing to convince, nor could you of you answer his speeches.
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Lest ye should say, We have found out wisdom. GOD, must put him to flight, not man.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Since he directed not to me discourse, therefore, with your speeches, will I not reply to him.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
They were dismayed, they responded no more, they suffered speech to forsake them;
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Though I waited, yet could they not speak, Surely they came to a stand, they responded no more.
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
I will respond, even I—on my part, I will shew my knowledge, even I!
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
For I am full of discourse, The spirit in my bosom, presseth me on.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Lo! my bosom, is like wine not opened, Like new wine-skins, it will burst.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
I will speak, that I may freely breathe, I will open my lips and respond.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
Let me be partial to no man, and, unto no son of earth, give flattering titles,
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
Surely I know not how to give flattering titles, How soon might my Maker take me away!
