Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
So these three men ceased to answer Job, because he was righteous in his own eyes.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Then was kindled the wrath of Elihu, the son of Barachel, the Buzite, of the family of Ram; against Job was his wrath kindled, because he accounted himself righteous rather than God.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Against his three friends also was his wrath kindled, because they had not found an answer, and yet had condemned Job.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
Now Elihu had delayed to reply to Job, because they were older than himself.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
But when Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
Then spake Elihu, the son of Barachel, the Buzite, and said: I am young, and ye are very old; Therefore I was afraid, And durst not make known to you my opinion.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
I said, “Days should speak, And the multitude of years should teach wisdom.”
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
But it is the spirit in man, Even the inspiration of the Almighty, that giveth him understanding.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Great men are not always wise, Nor do the aged always understand what is right.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therefore, I pray, listen to me: I also will declare my opinion.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Behold, I have waited for your words, I have listened to your arguments, Whilst ye searched out what to say;
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Yea, I have attended to you; And behold, none of you hath refuted Job, Nor answered his words.
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Say not, then, “We have found out wisdom; God must conquer him, not man.”
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
He hath not directed his discourse against me, And with speeches like yours will I not answer him.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
They were confounded! they answered no more! They could say nothing!
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
I waited, but they spake not; They stood still; they answered no more!
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therefore will I answer, on my part; I also will show my opinion.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
For I am full of matter; The spirit within me constraineth me.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Behold, my bosom is as wine that hath no vent; Like bottles of new wine, which are bursting.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
I will speak, that I may be relieved; I will open my lips and answer.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
I will not be partial to any man's person, Nor will I flatter any man.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
For I know not how to flatter; Soon would my Maker take me away.
