Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
And these three men cease from answering Job, for he [is] righteous in his own eyes,
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
and the anger of Elihu son of Barachel the Buzite burns, of the family of Ram; his anger has burned against Job, because of his justifying himself more than God;
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
and his anger has burned against his three friends, because that they have not found an answer, and condemn Job.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
And Elihu has waited earnestly beside Job with words, for they are older than he in days.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
And Elihu sees that there is no answer in the mouth of the three men, and his anger burns.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
And Elihu son of Barachel the Buzite answers and says: “I [am] young in days, and you [are] aged; Therefore I have feared, And am afraid of showing you my opinion.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
I said, Days speak, And a multitude of years teach wisdom.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
Surely a spirit is in man, And the breath of the Mighty One Causes them to understand.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
The multitude are not wise, Nor do the aged understand judgment.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therefore I have said: Listen to me, I show my opinion—even I.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Behold, I have waited for your words, I give ear to your reasons, Until you search out sayings.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
And to you I attend, And behold, there is no reasoner for Job, [Or] answerer of his sayings among you.
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Lest you say, We have found wisdom, God thrusts him away, not man.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
And he has not set words in array for me, And I do not answer him with your sayings.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
(They have broken down, They have not answered again, They removed words from themselves.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
And I have waited, but they do not speak, For they have stood still, They have not answered anymore.)
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
I answer, even I—my share, I show my opinion—even I.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
For I have been full of words, The spirit of my breast has distressed me,
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Behold, my breast [is] as wine not opened, It is broken up like new bottles.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
I speak, and there is refreshment to me, I open my lips and answer.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
Please do not let me accept the face of any, Nor give flattering titles to man,
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
For I have not known to give flattering titles, My Maker takes me away in a little.”
