Jobs 32

1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.

So these three men ceased to answer Job, because he was righteous in his own eyes.

2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,

Then was kindled the wrath of Elihu the son of Barachel the Buzite, of the family of Ram; against Job was his wrath kindled, because he justified himself rather than God.

3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.

Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.

4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

Now Elihu had waited to speak unto Job, because they were older than he.

5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

And when Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.

6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said: I am young, and ye are very old; wherefore I held back, and durst not declare you mine opinion.

7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

I said: 'Days should speak, and multitude of years should teach wisdom.'

8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

But it is a spirit in man, and the breath of the Almighty, that giveth them understanding.

9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

It is not the great that are wise, nor the aged that discern judgment.

10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.

Therefore I say: 'Hearken to me; I also will declare mine opinion.'

11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.

Behold, I waited for your words, I listened for your reasons, whilst ye searched out what to say.

12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.

Yea, I attended unto you, and, behold, there was none that convinced Job, or that answered his words, among you.

13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!

Beware lest ye say: 'We have found wisdom; God may vanquish him, not man!'

14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.

For he hath not directed his words against me; neither will I answer him with your speeches.

15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.

They are amazed, they answer no more; words are departed from them.

16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?

And shall I wait, because they speak not, because they stand still, and answer no more?

17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.

I also will answer my part, I also will declare mine opinion.

18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.

For I am full of words; the spirit within me constraineth me.

19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.

Behold, mine inwards are as wine which hath no vent; like new wine-skins which are ready to burst.

20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.

I will speak, that I may find relief; I will open my lips and answer.

21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;

Let me not, I pray you, respect any man's person; neither will I give flattering titles unto any man.

22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.

For I know not to give flattering titles; else would my Maker soon take me away.