Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
Job's three friends stopped responding to him because he kept on protesting his innocence.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Then Elihu, the son of Barachel the Buzite, of the family of Ram, grew angry. He was angry with Job for claiming he was right rather than God.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Elihu was also angry at Job's three friends because they made it seem that God was wrong, because they had not been able to answer Job.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
Elihu had waited to for the other three to speak with Job since they were older than he was.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
But when he saw that they could not answer Job, he grew very angry.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
Elihu, the son of Barachel the Buzite, said, “I am young, and you are old, which is why I was reluctant to tell you what I know.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
I told myself, ‘Those who are older should speak—those who are elderly should teach wisdom.’
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
However, there is a spirit in human beings, the breath of the Almighty, that gives them understanding.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
It is not the old who are wise, or the elderly who know what is right.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
That's why I'm telling you to listen to me now—let me tell you what I know.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Well, I waited to hear what you had to say, listening for your insights as you looked for the right words to speak.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
I paid close attention to all of you, and none of you have proved Job wrong or answered his arguments.
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Don't say to yourselves, ‘We are so wise,’ for God will prove him wrong, not a human being.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Job didn't line up his arguments against me, and I won't answer him the way you did.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
You sit there speechless with nothing left to say.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Should I continue to wait since you're no longer talking, just standing there saying nothing?
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
No—now I'll give my answer too. I'll tell you what I know.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
I have so much to say I can't hold the words back!
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Inside I'm like fermenting wine all bottled up; like new wineskins ready to explode!
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
I have to speak before I burst; I will open my lips to answer him.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
I will not take sides, and I'm not going to flatter anyone.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
I don't know how to flatter, and if I did my Creator would soon destroy me.
