Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
And his three friends also ceased any longer to answer Job: for Job was righteous before them.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Then Elius the son of Barachiel, the Buzite, of the kindred of Ram, of the country of Ausis, was angered: and he was very angry with Job, because he justified himself before the Lord.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
And he was also very angry with [his] three friends, because they were not able to return answers to Job, yet set him down for an ungodly man.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
But Elius had forborne to give an answer to Job, because they were older than he.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
And Elius saw that there was no answer in the mouth of the three men; and he was angered in his wrath.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
And Elius the Buzite the son of Barachiel answered and said, I am younger in age, and you are elder, therefore I kept silence, fearing to declare to you my own knowledge.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
And I said, It is not time that speaks, though in many years [men] know wisdom:
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
but there is a spirit in mortals; and the inspiration of the Almighty is that which teaches.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
The long-lived are not wise [as such]; neither do the aged know judgement.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Therefore I said, Hear me, and I will tell you what I know.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Listen to my words; for I will speak in your hearing, until you shall have tried [the matter] with words:
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
and I shall understand as far as you; and, behold, there was no one of you that answered Job his words in argument,
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
lest you should say, We have found that we have added wisdom to the Lord.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
And you have commissioned a man to speak such words.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
They were afraid, they answered no longer; they gave up their speaking.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
I waited, (for I had not spoken, ) because they stood still, they answered not.
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
And Elius continued, and said, I will again speak,
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
for I am full of words, for the spirit of my belly destroys me.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
And my belly is as a skin of sweet wine, bound up [and] ready to burst; or as a brazier's labouring bellows.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
I will speak, that I may open my lips and relieve myself.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
For truly I will not be awed because of man, nor indeed will I be confounded before a mortal.
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
For I know not how to respect persons: and if otherwise, even the moths would eat me.
