< Jobs 31 >
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
Hice un acuerdo con mis ojos; ¿Cómo podrían mis ojos estar mirando a una virgen?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
¿Cuál es la recompensa de Dios desde lo alto, o la herencia dada por él Todopoderoso desde el cielo?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
¿No es problema para el pecador, y destrucción para los que hacen el mal?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
¿No ve él mis caminos, y mis pasos no están todos numerados?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
Si he ido por caminos falsos, o mi pie se apuró rápido a engaño;
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
Déjame ser medido en escalas rectas, y deja que Dios vea mi justicia.
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
Si mis pasos han sido apartados, o si me dejado llevar por la codicia, o si la propiedad de otro está en mis manos;
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
Si siembro mi semilla en la tierra para que otro tenga su fruto, y deja que mi producto sea arrancado de raíz.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
Si mi corazón iba tras la esposa de otro hombre, o si esperaba en acecho la puerta de mi vecino;
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
Entonces deja que mi esposa dé placer a otro hombre y que otros usen su cuerpo.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
Porque eso sería un crimen; sería un acto por el cual los jueces medirían el castigo:
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
Sería un fuego que arderá hasta la destrucción, y que me quitaría todo lo que tengo.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
Si he desdeñado el derecho de mi sirviente, o mi sirvienta, cuando contendieron conmigo;
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
¿Qué haré cuando Dios venga como mi juez? ¿Y qué respuesta puedo dar a sus preguntas?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
¿No lo hizo Dios tan bien como yo? ¿No nos dio vida en los cuerpos de nuestras madres?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
Si retenía el deseo de los pobres; o he hecho desfallecer los ojos de la viuda;
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
Si me guardaba la comida y no le daba un poco al huérfano;
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
Porque desde mi juventud él creció conmigo como un padre, desde mis primeros días; y a la viuda la guié desde mi niñez;
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
Si he visto a alguien cercano a la muerte por necesidad de ropa, y a los pobres sin nada que los cubriera;
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
Si su espalda no me dio una bendición, y la lana de mis ovejas no lo calentó;
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
Si mi mano había sido levantada contra él justo, cuando vi que los jueces me apoyaban;
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
Que mi brazo sea arrancado de mi cuerpo, y que sea roto desde su base.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
Porque el temor de Dios me retuvo, y debido a su poder no podría hacer tales cosas.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
Si hice del oro mi esperanza, o si alguna vez dije al mejor oro, he puesto mi fe en ti;
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
Si me alegrara porque mi riqueza era grande, y porque mi mano había reunido mucho;
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
Si, cuando vi el sol brillando, y la luna moviéndose en su camino brillante,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
Un sentimiento secreto de adoración entró en mi corazón, y mi boca besó mi mano;
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
Ese hubiera sido otro pecado para ser recompensado con el castigo de los jueces; porque habría sido falso a Dios en lo alto.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
Si me alegré en la destrucción de mi aborrecedor, y grité de alegría cuando el mal lo alcanzó;
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
Porque no dejé que mi boca cediera al pecado al poner una maldición sobre su vida?
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
Si los hombres de mi tienda dijeran: ¿Quién no ha comido toda su carne, no se saciaría?
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
El viajero no tomó su descanso nocturno en la calle, y mis puertas estaban abiertas para cualquier persona en un viaje;
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
Si mis malas obras cubiertas como Adan, y mi pecado en el secreto de mi pecho,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
Por temor al gran grupo de personas, o por temor a que las familias me despreciarán, para que me quede callado y no salga por mi puerta;
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
¡Si solo Dios me escuchara, y él Todopoderoso me contestara! ¡O si lo que él tiene contra mí se hubiera puesto por escrito!
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
En verdad tomaría el libro en mis hombros; sería para mí como una corona;
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
Dejaría claro el número de mis pasos, ¡lo pondría ante él como un príncipe! Las palabras de Job se acaban.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
Si mi tierra ha clamado contra mí, o los surcos ha estado triste;
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
Si he tomado su producto sin pago, causando la muerte de sus dueños;
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
Luego, en lugar de grano, salen espinas, y en lugar de cebada, plantas malolientes. Las palabras de Job han terminado.