Jobs 31
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
“Eu fiz um pacto com meus olhos; como então devo olhar com luxúria para uma jovem mulher?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
Para o que é a parte de Deus acima, e a herança do Todo-Poderoso nas alturas?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
Não é uma calamidade para os injustos? e desastre para os trabalhadores da iniqüidade?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Ele não vê meus caminhos, e contar todos os meus passos?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
“Se eu tenho andado com falsidade, e meu pé se apressou em enganar
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
(deixe-me ser pesado em um balanço equilibrado, que Deus possa conhecer minha integridade);
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
se meu passo tiver saído do caminho, se meu coração andasse atrás dos meus olhos, se alguma impureza ficou presa às minhas mãos,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
then deixe-me semear, e deixe outro comer. Sim, que os produtos do meu campo sejam erradicados.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
“Se meu coração foi seduzido por uma mulher, e eu tenho feito uma espera na porta do meu vizinho,
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
e depois deixar minha esposa moer por outro, e deixar outros dormirem com ela.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
Pois isso seria um crime hediondo. Sim, seria uma iniquidade ser punido pelos juízes,
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
pois é um incêndio que consome até a destruição, e que erradicaria todo o meu aumento.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
“Se eu desprezei a causa de meu servo masculino ou de minha funcionária, quando eles contendiam comigo,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
o que então farei quando Deus se erguer? Quando ele me visitar, o que lhe responderei?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
Aquele que me fez no útero não o fez? Não nos moldou um no útero?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
“Se eu retive os pobres de seu desejo, ou causaram o fracasso dos olhos da viúva,
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
ou ter comido meu bocado sozinho, e o sem-pai não comeu
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
(não, desde minha juventude ele cresceu comigo como com um pai, Eu a guiei desde o ventre de minha mãe);
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
se eu vi algum perecer por falta de roupas, ou que os necessitados não tinham cobertura;
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
se seu coração não me abençoou, se não tiver sido aquecido com o velo das minhas ovelhas;
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
se eu levantei minha mão contra os órfãos de pai, porque eu vi minha ajuda no portão;
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
depois deixar meu ombro cair da omoplata, e meu braço ser quebrado do osso.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
Pois a calamidade de Deus é um terror para mim. Por causa de sua majestade, eu não posso fazer nada.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
“Se eu fiz do ouro minha esperança, e disse ao ouro fino: “Você é minha confiança”.
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
Se eu me regozijei porque minha riqueza era grande, e porque minha mão tinha conseguido muito;
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
se eu tiver visto o sol quando brilhou, ou a lua se movendo em esplendor,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
e meu coração tem sido secretamente seduzido, e minha mão jogou um beijo da minha boca;
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
isto também seria uma iniquidade a ser punida pelos juízes, pois eu teria negado o Deus que está acima.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
“Se eu me alegrei com a destruição daquele que me odiava, ou me levantei quando o mal o encontrou
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
(certamente não permiti que minha boca pecasse perguntando sua vida com uma maldição);
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
se os homens da minha tenda não tiverem dito, “Quem pode encontrar alguém que não tenha sido preenchido com sua carne?
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
(o estrangeiro não acampou na rua, mas eu abri minhas portas para o viajante);
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
se, como Adam, eu já cobri minhas transgressões, escondendo minha iniqüidade em meu coração,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
porque eu temia a grande multidão, e o desprezo das famílias me aterrorizava, para que eu ficasse em silêncio e não saísse pela porta...
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
oh que eu tinha um para me ouvir! Eis aqui a minha assinatura! Que o Todo-Poderoso me responda! Deixe o acusador escrever minha acusação!
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
Com certeza, eu o carregaria no ombro, e eu a amarraria a mim como uma coroa.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
Eu declararia a ele o número dos meus passos. Eu me aproximaria dele como um príncipe.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
Se minha terra gritar contra mim, e seus sulcos choram juntos;
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
se eu tiver comido suas frutas sem dinheiro, ou causaram a perda da vida de seus proprietários,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
let cresce o briers em vez do trigo, e malcheirosa ao invés de cevada”. As palavras de Jó estão terminadas.
