Jobs 31

1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

Fiz concerto com os meus olhos: como pois attentaria n'uma virgem?

2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

Porque qual seria a parte de Deus de cima? ou a herança do Todo-poderoso para mim desde as alturas?

3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

Porventura não é a perdição para o perverso, o desastre para os que obram iniquidade?

4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

Ou não vê elle os meus caminhos, e não conta todos os meus passos?

5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

Se andei com vaidade, e se o meu pé se apressou para o engano

6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

(Pese-me em balanças fieis, e saberá Deus a minha sinceridade),

7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

Se os meus passos se desviavam do caminho, e se o meu coração segue os meus olhos, e se ás minhas mãos se apegou coisa alguma,

8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

Então semeie eu e outro coma, e seja a minha descendencia arrancada até á raiz.

9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

Se o meu coração se deixou seduzir por uma mulher, ou se eu armei traições á porta do meu proximo,

10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

Então môa minha mulher para outro, e outros se encurvem sobre ella.

11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

Porque é uma infamia, e é delicto pertencente aos juizes.

12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

Porque fogo é que consomem até á perdição, e desarreigaria toda a minha renda.

13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

Se desprezei o direito do meu servo ou da minha serva, quando elles contendiam comigo,

14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

Então que faria eu quando Deus se levantasse? e, inquirindo a causa, que lhe responderia?

15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

Aquelle que me fez no ventre não o fez tambem a elle? ou não nos formou do mesmo modo na madre?

16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

Se retive o que os pobres desejavam, ou fiz desfallecer os olhos da viuva,

17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

Ou só comi o meu bocado, e o orphão não comeu d'elle

18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

(Porque desde a minha mocidade cresceu comigo como com seu pae, e o guiei desde o ventre de minha mãe),

19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

Se a alguem vi perecer por falta de vestido, e ao necessitado por não ter coberta,

20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

Se os seus lombos me não abençoaram, se elle não se aquentava com as pelles dos meus cordeiros,

21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

Se eu levantei a minha mão contra o orphão, porquanto na porta via a minha ajuda,

22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

Então caia do hombro a minha espadoa, e quebre-se o meu braço do osso.

23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

Porque o castigo de Deus era para mim um assombro, e eu não podia supportar a sua alteza.

24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

Se no oiro puz a minha esperança, ou disse ao oiro fino: Tu és a minha confiança;

25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

Se me alegrei de que era muita a minha fazenda, e de que a minha mão tinha alcançado muito;

26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

Se olhei para o sol, quando resplandecia, ou para a lua, caminhando gloriosa,

27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

E o meu coração se deixou enganar em occulto, e a minha bocca beijou a minha mão,

28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

Tambem isto seria delicto pertencente ao juiz: pois assim negaria a Deus que está em cima.

29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

Se me alegrei da desgraça do que me tem odio, e se eu exultei quando mal o achou

30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

(Tambem não deixei peccar o meu paladar, desejando a sua morte com maldição),

31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

Se a gente da minha tenda não disse: Ah, quem nos désse da sua carne! nunca nos fartariamos d'ella:

32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

O estrangeiro não passava a noite na rua; as minhas portas abria ao viandante.

33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

Se, como Adão, encobri as minhas transgressões, occultando o meu delicto no meu seio;

34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

Porque eu temia a grande multidão, e o desprezo das familias me apavoraria, e eu me calaria, e não sairia da porta.

35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

Ah quem me dera um que me ouvisse! eis que o meu intento é que o Todo-poderoso me responda, e que o meu adversario escreva um livro.

36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

Por certo que o levaria sobre o meu hombro, sobre mim o ataria por corôa.

37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

O numero dos meus passos lhe mostraria: como principe me chegaria a elle.

38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

Se a minha terra clamar contra mim, e se os seus regos juntamente chorarem,

39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

Se comi a sua novidade sem dinheiro, e suffoquei a alma dos seus donos,

40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

Por trigo me produza cardos, e por cevada joio. Acabaram-se as palavras de Job.