Jobs 31

1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

내가 내 눈과 언약을 세웠나니 어찌 처녀에게 주목하랴

2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

그리하면 위에 계신 하나님의 내리시는 분깃이 무엇이겠으며 높은 곳에서 전능자의 주시는 산업이 무엇이겠느냐?

3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

불의자에게는 환난이 아니겠느냐? 행악자에게는 재앙이 아니겠느냐?

4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

그가 내 길을 감찰하지 아니하시느냐? 내 걸음을 다 세지 아니하시느냐?

5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

언제 나의 행위가 허탄하였으며 내 발이 궤휼에 빨랐던가

6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

그리하였으면 내가 공평한 저울에 달려서 하나님이 나의 정직함을 아시게 되기를 원하노라

7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

언제 내 걸음이 길에서 떠났던가, 내 마음이 내 눈을 따라갔던가, 내 손에 더러운 것이 묻었던가,

8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

그리하였으면 나의 심은 것을 타인이 먹으며 나의 소산이 뿌리까지 뽑히는 것이 마땅하니라

9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

언제 내 마음이 여인에게 유혹되어 이웃의 문을 엿보아 기다렸던가

10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

그리하였으면 내 처가 타인의 매를 돌리며 타인이 더불어 동침하는 것이 마땅하니라

11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

이는 중죄라 재판장에게 벌받을 악이요

12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

멸망하도록 사르는 불이라 나의 모든 소산을 뿌리까지 없이할 것이니라

13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

남종이나 여종이 나로 더불어 쟁변할 때에 내가 언제 그의 사정을 멸시하였던가

14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

그리하였으면 하나님이 일어나실 때에는 내가 어떻게 하겠느냐? 하나님이 국문하실 때에는 내가 무엇이라 대답하겠느냐?

15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

나를 태 속에 만드신 자가 그도 만들지 아니하셨느냐? 우리를 뱃속에 지으신 자가 하나가 아니시냐?

16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

내가 언제 가난한 자의 소원을 막았던가 과부의 눈으로 실망케 하였던가

17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

나만 홀로 식물을 먹고 고아에게 먹이지 아니하였던가

18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

실상은 내가 젊었을 때부터 고아를 기르기를 그의 아비처럼 하였으며 내가 모태에서 나온 후로 과부를 인도하였었노라

19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

내가 언제 사람이 의복이 없이 죽게 된 것이나 빈궁한 자가 덮을 것이 없는 것을 보고도

20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

나의 양털로 그 몸을 더웁게 입혀서 그로 나를 위하여 복을 빌게 하지 아니하였던가

21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

나를 도와 주는 자가 성문에 있음을 보고 내가 손을 들어 고아를 쳤던가

22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

그리하였으면 내 어깨가 어깨뼈에서 떨어지고 내 팔 뼈가 부러짐이 마땅하니라

23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

나는 하나님의 재앙을 심히 두려워하고 그 위엄을 인하여 아무 것도 할 수 없느니라

24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

내가 언제 금으로 내 소망을 삼고 정금더러 너는 내 의뢰하는 바라 하였던가

25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

언제 재물의 풍부함과 손으로 얻은 것이 많음으로 기뻐하였던가

26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

언제 태양의 빛남과 달의 명랑하게 운행되는 것을 보고

27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

내 마음이 가만히 유혹되어 손에 입맞추었던가

28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

이 역시 재판장에게 벌 받을 죄악이니 내가 그리하였으면 위에 계신 하나님을 배반한 것이니라

29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

내가 언제 나를 미워하는 자의 멸망을 기뻐하였으며 그의 재앙 만남을 인하여 기운을 뽐내었던가

30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

실상은 내가 그의 죽기를 구하는 말로 저주하여 내 입으로 범죄케 아니하였느니라

31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

내 장막 사람의 말이 주인의 고기에 배부르지 않은 자가 어디 있느뇨 하지 아니하였었는가

32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

나그네로 거리에서 자게 하지 아니하고 내가 행인에게 내 문을 열어 주었었노라

33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

내가 언제 큰 무리를 두려워하며 족속의 멸시를 무서워함으로 잠잠하고 문에 나가지 아니하여 타인처럼 내 죄악을 품에 숨겨 허물을 가리었었던가

34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

(33절과 같음)

35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

누구든지 나의 변백을 들을지니라 나의 서명이 여기 있으니 전능자가 내게 대답하시기를 원하노라 내 대적의 기록한 소송장이 내게 있으면

36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

내가 어깨에 메기도 하고 면류관처럼 머리에 쓰기도 하며

37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

내 걸음의 수효를 그에게 고하고 왕족처럼 그를 가까이 하였으리라

38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

언제 내 토지가 부르짖어 나를 책망하며 그 이랑이 일시에 울었던가

39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

언제 내가 값을 내지 않고 그 소산물을 먹고 그 소유주로 생명을 잃게 하였던가

40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

그리하였으면 말 대신에 찔레가 나고 보리 대신에 잡풀이 나는 것이 마땅하니라 하고 욥의 말이 그치니라