< Jobs 31 >

1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
« J'ai fait un pacte avec mes yeux; comment dois-je alors regarder avec convoitise une jeune femme?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
Car quelle est la part du Dieu d'en haut, et l'héritage du Tout-Puissant en haut?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
N'est-ce pas une calamité pour les injustes, et le désastre pour les ouvriers de l'iniquité?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Ne voit-il pas mes manières, et compter tous mes pas?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
« Si j'ai marché dans le mensonge, et mon pied s'est précipité vers la tromperie
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
(que je sois pesé dans une balance égale, afin que Dieu connaisse mon intégrité);
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
si mon pas s'est détourné du chemin, si mon cœur marchait après mes yeux, si une souillure s'est collée à mes mains,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
Alors, que je sème, et qu'un autre mange. Oui, que le produit de mon champ soit arraché.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
« Si mon cœur a été séduit par une femme, et j'ai attendu à la porte de mon voisin,
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
puis laisser ma femme moudre pour un autre, et laisser les autres dormir avec elle.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
Car ce serait un crime odieux. Oui, ce serait une iniquité d'être puni par les juges,
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
car c'est un feu qui consume jusqu'à la destruction, et déracinerait toute mon augmentation.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
« Si j'ai méprisé la cause de mon serviteur masculin ou de ma servante, quand ils se sont disputés avec moi,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
Que ferai-je donc quand Dieu se lèvera? Quand il me rendra visite, que lui répondrai-je?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
N'est-ce pas celui qui m'a fait dans le ventre de ma mère qui l'a fait? On ne nous a pas façonnés dans le ventre de notre mère?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
« Si j'ai privé les pauvres de leur désir, ou ont fait perdre les yeux de la veuve,
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
ou avoir mangé mon morceau seul, et l'orphelin n'en a pas mangé
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
(non, dès ma jeunesse, il a grandi avec moi comme avec un père, Je l'ai guidée depuis le ventre de ma mère);
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
si j'ai vu quelqu'un périr faute de vêtements, ou que les nécessiteux n'avaient pas de couverture;
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
si son cœur ne m'a pas béni, s'il n'a pas été réchauffé avec la toison de mon mouton;
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
si j'ai levé la main sur l'orphelin, parce que j'ai vu mon aide dans le portail;
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
puis j'ai laissé tomber mon épaule à partir de l'omoplate, et que mon bras soit brisé jusqu'à l'os.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
Car la calamité de Dieu est pour moi une terreur. A cause de sa majesté, je ne peux rien faire.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
« Si j'ai fait de l'or mon espoir, et ont dit à l'or fin: « Tu es ma confiance ».
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
Si je me suis réjoui parce que ma richesse était grande, et parce que ma main était devenue beaucoup;
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
si j'ai vu le soleil quand il brillait, ou la lune qui se déplace dans la splendeur,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
et mon cœur a été secrètement séduit, et ma main a jeté un baiser de ma bouche;
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
ce serait aussi une iniquité à punir par les juges, car j'aurais renié le Dieu qui est là-haut.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
« Si je me suis réjoui de la destruction de celui qui me haïssait, ou soulevé moi-même quand le mal l'a trouvé
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
(Je n'ai certes pas permis à ma bouche de pécher en demandant sa vie avec une malédiction);
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
si les hommes de ma tente n'ont pas dit, Qui peut trouver quelqu'un qui n'a pas été rassasié de sa viande?
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
(l'étranger n'a pas campé dans la rue, mais j'ai ouvert mes portes au voyageur);
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
si, comme Adam, j'ai couvert mes transgressions, en cachant mon iniquité dans mon cœur,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
car je craignais la grande foule, et le mépris des familles me terrifiait, alors j'ai gardé le silence, et je n'ai pas franchi la porte...
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
oh que j'en ai un pour m'entendre! Voici ma signature! Que le Tout-Puissant me réponde! Laissez l'accusateur écrire mon acte d'accusation!
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
Je la porterais sûrement sur mon épaule, et je l'attacherais à moi comme une couronne.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
Je lui déclarais le nombre de mes pas. Je m'approcherais de lui comme un prince.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
Si mon pays crie contre moi, et ses sillons pleurent ensemble;
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
si j'ai mangé ses fruits sans argent, ou ont causé la mort de leurs propriétaires,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
laisser pousser des roncesà la place du blé, et du tabouret des champs à la place de l'orge. » Les paroles de Job sont terminées.

< Jobs 31 >