Jobs 31
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
A covenant I made for mine eyes, And what — do I attend to a virgin?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
And what [is] the portion of God from above? And the inheritance of the Mighty from the heights?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
Is not calamity to the perverse? And strangeness to workers of iniquity?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Doth not He see my ways, And all my steps number?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
If I have walked with vanity, And my foot doth hasten to deceit,
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
He doth weigh me in righteous balances, And God doth know my integrity.
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
If my step doth turn aside from the way, And after mine eyes hath my heart gone, And to my hands cleaved hath blemish,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
Let me sow — and another eat, And my products let be rooted out.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
If my heart hath been enticed by woman, And by the opening of my neighbour I laid wait,
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
Grind to another let my wife, And over her let others bend.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
For it [is] a wicked thing, and a judicial iniquity;
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
For a fire it [is], to destruction it consumeth, And among all mine increase doth take root,
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
If I despise the cause of my man-servant, And of my handmaid, In their contending with me,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
Then what do I do when God ariseth? And when He doth inspect, What do I answer Him?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
Did not He that made me in the womb make him? Yea, prepare us in the womb doth One.
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
If I withhold from pleasure the poor, And the eyes of the widow do consume,
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
And I do eat my morsel by myself, And the orphan hath not eat of it,
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
(But from my youth He grew up with me as [with] a father, And from the belly of my mother I am led.)
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
If I see [any] perishing without clothing, And there is no covering to the needy,
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
If his loins have not blessed me, And from the fleece of my sheep He doth not warm himself,
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
If I have waved at the fatherless my hand, When I see in [him] the gate of my court,
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
My shoulder from its blade let fall, And mine arm from the bone be broken.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
For a dread unto me [is] calamity [from] God, And because of His excellency I am not able.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
If I have made gold my confidence, And to the pure gold have said, 'My trust,'
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
If I rejoice because great [is] my wealth, And because abundance hath my hand found,
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
If I see the light when it shineth, And the precious moon walking,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
And my heart is enticed in secret, And my hand doth kiss my mouth,
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
It also [is] a judicial iniquity, For I had lied to God above.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
If I rejoice at the ruin of my hater, And stirred up myself when evil found him,
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
Yea, I have not suffered my mouth to sin, To ask with an oath his life.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
If not — say ye, O men of my tent, 'O that we had of his flesh, we are not satisfied.'
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
In the street doth not lodge a stranger, My doors to the traveller I open.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
If I have covered as Adam my transgressions, To hide in my bosom mine iniquity,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
Because I fear a great multitude, And the contempt of families doth affright me, Then I am silent, I go not out of the opening.
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
Who giveth to me a hearing? lo, my mark. The Mighty One doth answer me, And a bill hath mine adversary written.
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
If not — on my shoulder I take it up, I bind it a crown on myself.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
The number of my steps I tell Him, As a leader I approach Him.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
If against me my land doth cry out, And together its furrows weep,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
If its strength I consumed without money, And the life of its possessors, I have caused to breathe out,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
Instead of wheat let a thorn go forth, And instead of barley a useless weed! The words of Job are finished.
