Jobs 31
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
I have made a covenant with my eyes; how then should I look with desire on a virgin?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
For what is the portion from God above, the inheritance from the Almighty on high?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
I used to think that calamity is for unrighteous people, and that disaster is for doers of wickedness.
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Does not God see my ways and count all my steps?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
If I have walked with falsehood, if my foot has hurried to deceit,
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
let me be weighed in an even balance so that God will know my integrity.
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
If my step has turned aside from the way, if my heart has gone after my eyes, if any spot has stuck to my hands,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
then let me sow, and let another eat, and let my crops be uprooted.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
If my heart has been deceived by a woman, if I have lain in wait at my neighbor's door,
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
then let my wife grind grain for another, and let others bow down on her.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
For that would be a terrible crime; indeed, it would be a crime to be punished by judges.
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
For that is a fire that consumes as far as Abaddon, and it would burn all my harvest to the root.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
If I ignored the plea for justice from my male or female servant when they argued with me,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
what then would I do when God rises up to accuse me? When he comes to judge me, how would I answer him?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
Did the one who made me in the womb not make them also? Did not the same one mold us all in the womb?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
If I have withheld poor people from their desire, or if I have caused the eyes of the widow to grow dim from crying,
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
or if I have eaten my morsel alone and not allowed those without fathers to eat it also—
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
because from my youth the orphan grew up with me as with a father, and I have guided his mother, a widow, from my own mother's womb.
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
If I have seen anyone perish for lack of clothing, or if I have seen that a needy man had no clothing;
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
if his heart has not blessed me because he has not been warmed with the wool of my sheep,
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
if I have lifted up my hand against fatherless people because I saw my support in the city gate, then bring charges against me!
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
If I have done these things, then let my shoulder fall from the shoulder blade, and let my arm be broken from its joint.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
For I dreaded destruction from God; because of his majesty, I was not able to do those things.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
If I have made gold my hope, and if I have said to fine gold, 'You are what I am confident in';
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
if I have rejoiced because my wealth was great, because my hand had gotten many possessions, then bring charges against me!
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
If I have seen the sun when it shone, or the moon walking in its brightness,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
and if my heart has been secretly attracted, so that my mouth has kissed my hand in worship of them—
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
this also would be a crime to be punished by judges, for I would have denied the God who is above.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
If I have rejoiced at the destruction of anyone who hated me or congratulated myself when disaster overtook him, then bring charges against me!
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
Indeed, I have not even allowed my mouth to sin by asking for his life with a curse.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
If the men of my tent have never said, 'Who can find one who has not been filled with Job's food?'
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
(even the foreigner has never had to stay in the city square, because I have always opened my doors to the traveler), and if that is not so, then bring charges against me!
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
If, like mankind, I have hidden my sins by hiding my guilt inside my tunic
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
(because I feared the great multitude, because the contempt of families terrified me, so that I kept silent and would not go outside), then bring charges against me!
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
Oh, if only I had someone to hear me! See, here is my signature; let the Almighty answer me! If only I had the indictment that my opponent has written!
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
Surely I would carry it openly on my shoulder; I would put it on like a crown.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
I would declare to him an accounting for my steps; as a confident prince I would go up to him.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
If my land ever cries out against me, and its furrows weep together,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
if I have eaten its harvest without paying for it or have caused its owners to lose their lives,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
then let thorns grow instead of wheat and weeds instead of barley.” The words of Job are finished.
