Jobs 31
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
“I made a covenant for my eyes, And how do I attend to a virgin?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
And what [is] the portion of God from above? And the inheritance of the Mighty from the heights?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
Is not calamity to the perverse? And strangeness to workers of iniquity?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Does He not see my ways, And number all my steps?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
If I have walked with vanity, And my foot hurries to deceit,
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
He weighs me in righteous balances, And God knows my integrity.
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
If my step turns aside from the way, And my heart has gone after my eyes, And blemish has cleaved to my hands,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
Let me sow—and another eat, And let my products be rooted out.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
If my heart has been enticed by a woman, And I laid wait by the opening of my neighbor,
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
Let my wife grind to another, And let others bend over her.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
For it [is] a wicked thing, and a judicial iniquity;
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
For it [is] a fire, it consumes to destruction, And takes root among all my increase,
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
If I despise the cause of my manservant, And of my handmaid, In their contending with me,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
Then what do I do when God arises? And when He inspects, What do I answer Him?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
Did He that made me in the womb not make him? Indeed, One prepares us in the womb.
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
If I withhold the poor from pleasure, And consume the eyes of the widow,
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
And I eat my morsel by myself, And the orphan has nothing [to] eat of it,
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
(But from my youth He grew up with me as [with] a father, And from the belly of my mother I am led),
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
If I see [any] perishing without clothing, And there is no covering for the needy,
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
If his loins have not blessed me, And from the fleece of my sheep He does not warm himself,
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
If I have waved my hand at the fatherless, When I see [him] in the gate of my court,
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
Let my shoulder fall from its blade, And the bone from my arm be broken.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
For calamity [from] God [is] a dread to me, And because of His excellence I am not able.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
If I have made gold my confidence, And to the pure gold have said, My trust;
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
If I rejoice because my wealth [is] great, And because my hand has found abundance,
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
If I see the light when it shines, And the precious moon walking,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
And my heart is enticed in secret, And my hand kisses my mouth,
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
It also [is] a judicial iniquity, For I had lied to God above.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
If I rejoice at the ruin of my hater, And stirred up myself when evil found him,
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
Indeed, I have not permitted my mouth to sin, To ask with an oath his life.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
If not, say, O men of my tent: O that we had of his flesh, we are not satisfied.
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
A stranger does not lodge in the street, I open my doors to the traveler.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
If I have covered my transgressions as Adam, To hide my iniquity in my bosom,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
Because I fear a great multitude, And the contempt of families frightens me, Then I am silent, I do not go out of the opening.
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
Who gives to me a hearing? Behold, my mark. The Mighty One answers me, And my adversary has written a bill.
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
If not—on my shoulder I take it up, I bind it [as] a crown on myself.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
The number of my steps I tell Him, As a leader I approach Him.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
If my land cries out against me, And together its furrows weep,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
If I consumed its strength without money, And the life of its possessors, I have caused to breathe out,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
Instead of wheat let a thorn go forth, And instead of barley a useless weed!” The words of Job are finished.
