Jobs 30
1 Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
Kodwa khathesi abatsha kulami ngensuku bayangihleka, oyise babo engangingabadelela ukubafaka lezinja zomhlambi wami.
2 Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
Yebo, amandla ezandla zabo ayengaba yini kimi, ukuvuthwa kwabo sekuphelile?
3 De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
Ngenswelo langendlala bajujukile, bangqathuze elizweni elomileyo, elalikade liyinkangala legwadule.
4 de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
Abakha imibhida yetshwayi enkotheni, lempande yesihlahla serotemu iyikudla kwabo.
5 Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
Baxotshwa phakathi kwabantu; bamemeza ngabo kungathi lisela;
6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
ukuthi bahlale eliweni lezihotsha, imigodi yenhlabathi, lamadwala.
7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
Bayakhonya phakathi kwenkotha, babuthane phansi kokhula.
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
Bangabantwana beziphukuphuku, yebo abantwana abangelabizo; betshaywa, bexotshwa emhlabeni.
9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
Khathesi sengiyingoma yabo, sengiyisiga sabo.
10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
Banengwa yimi, bamela khatshana lami; kabayekeli ukungikhafulela ebusweni ngamathe.
11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
Ngoba ukhulule intambo yami, wangicindezela, ngakho balahle itomu phambi kwami.
12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
Ngakwesokunene abatsha bayasukuma, bafuqa inyawo zami, bangivusela indlela zabo zokubhubhisa.
13 De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
Badiliza indlela yami, bancedisa ukuqhubela phambili incithakalo yami, kabalamncedisi.
14 Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
Beza kungathi bafohlela esikhaleni esibanzi; phakathi kwencithakalo batheleka.
15 Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
Izesabiso ziphendukele phezu kwami; baxotshana lodumo lwami njengomoya, lempumelelo yami yedlula njengeyezi.
16 Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
Khathesi-ke umphefumulo wami uyazithulula phezu kwami; insuku zosizi zingibambile.
17 Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
Ubusuku bugwaza amathambo ami phakathi kwami, lokungingqathuzayo kakuphumuli.
18 Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
Ngobunengi bamandla akhe isembatho sami siyaguqulwa; uyangibhinca njengesiphika sebhatshi lami.
19 Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
Ungiphosele odakeni, senginjengothuli lomlotha.
20 Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
Ngiyakhala kuwe, kodwa kawungiphenduli; ngiyasukuma, unginanzelele nje.
21 Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
Usuphenduke waba lesihluku kimi; ngamandla esandla sakho umelana lami.
22 Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
Ungiphakamisela emoyeni, ungigadise kuwo, ungincibilikisele kusiphepho.
23 for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
Ngoba ngiyazi ukuthi uzangibuyisela ekufeni, lendlini emiselwe bonke abaphilayo.
24 Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
Kodwa umuntu kayikwelulela isandla engcwabeni, kumbe encithakalweni yakhe akhalele usizo.
25 Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
Kangimkhalelanga inyembezi yini owayelensuku ezilukhuni, umphefumulo wami wadabuka ngongumyanga?
26 For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
Lapho ngilindele okuhle, kweza okubi; lapho ngilindele ukukhanya, kweza umnyama.
27 Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
Imibilini yami yabila, kayithulanga, lensuku zosizi zingandulele.
28 Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
Ngahamba ngilila, kungelalanga; ngasukuma ebandleni ngakhalela usizo.
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
Ngingumfowabo wemigobho, lomngane wezintshe.
30 Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
Isikhumba sami simnyama phezu kwami, lamathambo ami atshile ngokutshisa.
31 Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
Ichacho lami selibe yisililo, lomhlanga wami uyilizwi labakhala inyembezi.
