Jobs 30

1 Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.

« Kasi sik’oyo, nakomi eloko ya kotiola epai ya bilenge oyo batata na bango bazangaki tina, mpe oyo nakokaki kutu te kopesa nzela ya kolia esika moko na mbwa na ngai, oyo ezalaki kobatela bibwele na ngai.

2 Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?

Makasi ya maboko na bango ekokaki kutu kosunga ngai na nini? Pamba te basilaki makasi na nzoto,

3 De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;

bazalaki bato bakawuka na nzala mpe na kozanga, bato oyo bazalaki kolia mabele ya esobe mpe ezanga matiti.

4 de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.

Bazalaki kobuka matiti ya mungwa kati na banzete mpe kolia misisa ya banzete mike.

5 Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.

Babenganaki bango kati na bato na bango, babelelaki bango lokola miyibi.

6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.

Bazalaki kovanda na nzela ya mayi ekawuka, kati na mabulu ya mabele mpe ya mabanga;

7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,

bazalaki kolela lokola banyama kati na banzete mike ya nzube, bazalaki kosangana na se ya banzete mikuse.

8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.

Bana oyo batata na bango bazanga mayele mpe bazanga kombo babenganaki bango libanda ya mboka.

9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.

Sik’oyo, bana na bango ya mibali bakomi koseka ngai na banzembo, nakomi lisapo kati na minoko na bango.

10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;

Bazali koyina ngai mpe bakimi mosika na ngai, bazali na somo te ya kobwakela ngai soyi na elongi.

11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.

Mpo ete Nzambe alembisi singa ya tolotolo na ngai mpe ayokisi ngai soni, bazali komipekisa na likambo moko te liboso na ngai.

12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.

Na loboko na ngai ya mobali, lisanga ya bato mabe ezali kobundisa ngai, batie mitambo na makolo na ngai, batie mabaku na nzela na ngai mpo na kosala ngai mabe;

13 De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.

bakangi nzela na ngai, balongi kobebisa ngai atako moto moko te asungaki bango.

14 Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.

Bazali koya lokola na nzela ya lidusu ya monene, bazali kobunda-bunda kati na ndako ebukana.

15 Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.

Somo elati ngai, lokumu na ngai ekeyi lokola mopepe, bomengo na ngai elimwe lokola lipata.

16 Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.

Sik’oyo, bomoi na ngai ekeyi, mpe mikolo ya pasi ekangi ngai.

17 Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.

Butu ezali kotobola mikuwa na ngai mpe pasi ezali kozangisa ngai pongi.

18 Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.

Na nguya na yango, pasi ekomi lokola kingo ya nzambala na ngai.

19 Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.

Nzambe abwaki ngai na potopoto, mpe nakomi lokola putulu ya mabele to ya moto.

20 Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.

Oh Nzambe, nazali koganga epai na Yo, kasi ozali kopesa ngai eyano te; natelemi, kasi ozali kotala ngai kaka pamba.

21 Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.

Obongwani monguna ya kanza mpo na ngai, ozali kobundisa ngai na nguya ya loboko na Yo.

22 Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;

Omemi ngai liboso ya mopepe mpe otiki ete mopepe yango emema ngai, bongo epumbwisi ngai mosika.

23 for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.

Nayebi ete ozali komema ngai na kufa, na esika oyo obongisa mpo na bato ya bomoi.

24 Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?

Kasi boni, moto oyo azali kokufa akoki kotombola ata loboko te? Moto oyo azali na pasi, akoki te kosenga lisungi?

25 Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?

Boni, nazalaki kolela te elongo na bato oyo bazalaki na pasi? Motema na ngai eyokelaki babola mawa te?

26 For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.

Nazelaki esengo, kasi pasi nde ekomeli ngai; nazelaki pole, kasi molili nde ekomeli ngai.

27 Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.

Motema na ngai ezali kobaluka kati na ngai, wuta mokolo pasi oyo ekomeli ngai.

28 Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.

Nakomi mwindo, kasi moyi te nde eyindisi ngai; kati na lisanga, nakomi kaka kotelema mpe kobelela mpo na koluka lisungi.

29 Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.

Nakoma ndeko ya mbwa ya zamba mpe moninga ya maligbanga.

30 Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.

Poso na ngai ya nzoto eyindi mpe ekomi kokweya-kweya, mikuwa na ngai ekawuki na moyi.

31 Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.

Lindanda na ngai etikali kaka mpo na matanga, mpe flite na ngai, mpo na kosunga mingongo ya baleli. »