Jobs 30
1 Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
Men koulye a, sila ki pi jenn pase m ap giyonnen m. Papa a sila mwen pat ta dakò pou mete ansanm ak chen bann mouton yo.
2 Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
Anverite, ki byen fòs men pa yo ta kab fè m? Gwo fòs te deja disparèt nan yo
3 De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
akoz mank bagay ak grangou. Y ap manje tè sèk nan lannwit lan, ak pèt e ak dezolasyon an.
4 de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
Yo rache fèy raje nan mitan rakèt la. Manje yo se rasin bayawonn.
5 Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
Yo chase yo deyò lavil la nan dezè; yo kriye dèyè yo tankou se vòlè,
6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
jiskaske yo vin rete nan move ravin yo, nan twou tè ak nan wòch yo.
7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
Pami rak tibwa yo, yo rele fò. Anba machacha a, yo vin rasanble ansanm.
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
Pitit a moun fou, wi, pitit a mechan yo, yo te resevwa fwèt jis lè yo kite peyi a.
9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
Men koulye a, se mwen menm yo pase nan rizib; mwen devni yon pawòl betiz pou yo.
10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
Yo pè m, yo kanpe lwen m, e yo pa sispann krache nan figi m.
11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
Akoz Li te lage fisèl banza a pou te aflije mwen, yo rete retire brid la nèt devan m.
12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
Sou men dwat lan, nich sa vin leve. Yo rale pye mwen akote. Yo mennen kont mwen tout manèv destriksyon yo.
13 De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
Yo gate wout mwen. Yo bourade lachit mwen san mande sekou.
14 Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
Tankou nan yon gran brèch, yo parèt; nan mitan tanpèt, yo woule m.
15 Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
Gwo perèz yo vin vire kont mwen. Yo tanmen gate respè m tankou van. Byennèt mwen disparèt tankou nwaj.
16 Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
Konsa, koulye a nanm mwen vide nèt. Jou afliksyon yo sezi m.
17 Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
Nan lannwit, zo m yo frennen anndan m, e sa yo kap manje m pa pran repo.
18 Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
Ak gwo fòs, vètman m vin tòde sou mwen. Li mare m nèt tankou kolye manto m.
19 Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
Li te jete mwen nan labou, e mwen te vin tankou pousyè ak sann.
20 Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
Mwen kriye a Ou menm pou sekou, men Ou pa reponn mwen. Mwen kanpe, e se gete, Ou gete m.
21 Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
Ou vin okipe m ak mechanste. Avèk fòs a men Ou, Ou pèsekite m.
22 Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
Ou leve m wo sou van, e fè m monte; epi Ou fè m fonn nèt nan move tan an.
23 for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
Paske mwen konnen ke Ou ap mennen m a lanmò, jis rive nan gwo kay asanble a ki fèt pou tout sila ki viv yo.
24 Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
Malgre, èske yon moun k ap tonbe pa lonje men l? Oswa nan gwo pwoblem li pa kriye sekou?
25 Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
Èske mwen pa t kriye pou sila nan gwo twoub? Èske nanm mwen pa t plen tristès pou malere a?
26 For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
Lè m t ap tann sa ki bon an, se mal ki rive m; lè m tap tann limyè, alò se tenèb ki te vini.
27 Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
Kè m twouble nèt anndan m. Mwen pa kab poze. Jou plen ak afliksyon yo parèt devan m.
28 Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
Mwen fè dèy toupatou san solèy. Mwen kanpe nan asanble; mwen rele sekou.
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
Mwen te vin frè ak chen mawon, zanmi ak otrich la.
30 Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
Chè m vin nwa sou mwen, li kale, e zo m yo brile ak lafyèv.
31 Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
Pou sa, se doulè ap mwen jwe, e flit mwen an sonne pou sila k ap kriye.
