Jobs 3
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
Depois disto Jó abriu sua boca, e amaldiçoou seu dia.
2 Job tok til orde og sa:
Pois Jó respondeu, e disse:
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
Pereça o dia em que nasci, e a noite [em que] se disse: Um homem foi concebido.
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
Torne-se aquele dia em trevas; Deus não lhe dê atenção desde acima, nem claridade brilhe sobre ele.
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
Reivindiquem-no para si trevas e sombra de morte; nuvens habitem sobre ele; a escuridão do dia o espante.
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
Tome a escuridão aquela noite; não seja contada entre os dias do ano, nem faça parte do número dos meses.
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
Ah se aquela noite fosse solitária, e música de alegria não viesse a ela!
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
Amaldiçoem-na os que amaldiçoam o dia, os que se preparam para levantar seu pranto.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
Escureçam-se as estrelas de sua manhã; espere a luz, e não venha, e as pálpebras não vejam o amanhecer;
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
Pois não fechou as portas do ventre onde eu estava, nem escondeu de meus olhos o sofrimento.
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
Por que eu não morri desde a madre, ou perdi a vida ao sair do ventre?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
Por que joelhos me receberam? E por que seios me amamentaram?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
Pois agora eu jazeria e repousaria; dormiria, e então haveria repouso para mim;
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
Com os reis e os conselheiros da terra, que edificavam para si os desertos;
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
Ou com os príncipes que tinham ouro, que enchiam suas casas de prata.
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
Ou [por que] não fui como um aborto oculto, como as crianças que nunca viram a luz?
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
Ali os maus deixam de perturbar, e ali repousam os cansados de forças.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
Ali os prisioneiros juntamente repousam; [e] não ouvem a voz do opressor.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
Ali estão o pequeno e o grande; e o servo livre [está] de seu senhor.
20 Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
Por que se dá luz ao sofredor, e vida aos amargos de alma,
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
Que esperam a morte, e ela não chega, e que a buscam mais que tesouros;
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
Que saltam de alegram e ficam contentes quando acham a sepultura?
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
[E também] ao homem cujo caminho é oculto, e a quem Deus [o] encobriu?
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
Pois antes do meu pão vem meu suspiro; e meus gemidos correm como águas.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
Pois aquilo eu temia tanto veio a mim, e aquilo que tinha medo me aconteceu.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
Não tenho tido descanso, nem tranquilidade, nem repouso; mas perturbação veio sobre mim.
