Jobs 3
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
Depois d'isto abriu Job a sua bocca, e amaldiçoou o seu dia.
2 Job tok til orde og sa:
E Job respondeu, e disse:
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
Pereça o dia em que nasci, e a noite em que se disse: Foi concebido um homem!
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
Converta-se aquelle dia em trevas; e Deus de cima não tenha cuidado d'elle, nem resplandeça sobre elle a luz.
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
Contaminem-n'o as trevas e a sombra de morte; habitem sobre elle nuvens: a escuridão do dia o espante!
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
A escuridão tome aquella noite, e não se goze entre os dias do anno, e não entre no numero dos mezes!
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
Ah que solitaria seja aquella noite, e suave musica não entre n'ella!
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
Amaldiçoem-n'a aquelles que amaldiçoam o dia, que estão promptos para levantar o seu pranto.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
Escureçam-se as estrellas do seu crepusculo; que espere a luz, e não venha: e não veja as pestanas dos olhos da alva!
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
Porque não fechou as portas do ventre; nem escondeu dos meus olhos a canceira?
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
Porque não morri eu desde a madre? e em saindo do ventre, não expirei?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
Porque me receberam os joelhos? e porque os peitos, para que mamasse?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
Porque já agora jazera e repousara; dormiria, e então haveria repouso para mim.
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
Com os reis e conselheiros da terra, que se edificavam casas nos logares assolados,
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
Ou com os principes que tinham oiro, que enchiam as suas casas de prata,
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
Ou como aborto occulto, não existiria: como as creanças que não viram a luz.
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
Ali os maus cessam de perturbar: e ali repousam os cançados.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
Ali os presos juntamente repousam, e não ouvem a voz do exactor:
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
Ali está o pequeno e o grande, e o servo fica livre de seu senhor.
20 Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
Porque se dá luz ao miseravel, e vida aos amargosos d'animo?
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
Que esperam a morte, e não se acha: e cavam em busca d'ella mais do que de thesouros occultos:
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
Que d'alegria saltam, e exultam, achando a sepultura:
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
Ao homem, cujo caminho é occulto, e a quem Deus o encobriu?
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
Porque antes do meu pão vem o meu suspiro: e os meus gemidos se derramam como agua.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
Porque o temor que temo me veiu: e o que receiava me aconteceu.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
Nunca estive descançado, nem soceguei, nem repousei, mas veiu sobre mim a perturbação.
