Jobs 3
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
post haec aperuit Iob os suum et maledixit diei suo
2 Job tok til orde og sa:
et locutus est
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
pereat dies in qua natus sum et nox in qua dictum est conceptus est homo
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
dies ille vertatur in tenebras non requirat eum Deus desuper et non inlustret lumine
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
obscurent eum tenebrae et umbra mortis occupet eum caligo et involvatur amaritudine
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
noctem illam tenebrosus turbo possideat non conputetur in diebus anni nec numeretur in mensibus
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
sit nox illa solitaria nec laude digna
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
maledicant ei qui maledicunt diei qui parati sunt suscitare Leviathan
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
obtenebrentur stellae caligine eius expectet lucem et non videat nec ortum surgentis aurorae
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
quia non conclusit ostia ventris qui portavit me nec abstulit mala ab oculis meis
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
quare non in vulva mortuus sum egressus ex utero non statim perii
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
quare exceptus genibus cur lactatus uberibus
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
nunc enim dormiens silerem et somno meo requiescerem
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
cum regibus et consulibus terrae qui aedificant sibi solitudines
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
aut cum principibus qui possident aurum et replent domos suas argento
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
aut sicut abortivum absconditum non subsisterem vel qui concepti non viderunt lucem
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
ibi impii cessaverunt a tumultu et ibi requieverunt fessi robore
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
et quondam vincti pariter sine molestia non audierunt vocem exactoris
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
parvus et magnus ibi sunt et servus liber a domino suo
20 Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
quare data est misero lux et vita his qui in amaritudine animae sunt
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
qui expectant mortem et non venit quasi effodientes thesaurum
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
gaudentque vehementer cum invenerint sepulchrum
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
viro cuius abscondita est via et circumdedit eum Deus tenebris
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
antequam comedam suspiro et quasi inundantes aquae sic rugitus meus
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
quia timor quem timebam evenit mihi et quod verebar accidit
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
nonne dissimulavi nonne silui nonne quievi et venit super me indignatio
