Jobs 3
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
After this Job began speaking, cursing the day of his birth.
2 Job tok til orde og sa:
He said,
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
“Wipe out the day I was born, and the night when it was announced that a boy had been conceived.
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
Turn that day to darkness. God above should not remember it. Don't let light shine on it.
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
Take it back, darkness and death-shadow. A black cloud should overshadow it. It should be as terrifying as the darkness of an eclipse during the day.
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
Blot out that night as if it never existed. Don't count it on the calendar. Don't let it have a day in any month.
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
Let that night be childless, with no sounds of happiness heard.
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
Those who place curses on certain days should curse it, those who have the power to raise Leviathan.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
Its early morning stars should stay dark. Looking for light, may none come, may it not see the glimmer of dawn
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
for it did not shut my mother's womb to prevent me from seeing trouble.
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
Why wasn't I stillborn? Why didn't I die at birth?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
Why was there a lap for me to lie on, or breasts for me to suck?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
For now I would be lying down in peace. I would be sleeping and at rest,
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
along with the kings of this world and their officials whose palaces now lie in ruins,
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
or with noblemen who collected gold and filled their houses with silver.
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
Why wasn't I a miscarriage, buried in secret, a baby who never saw the light?
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
There in the grave the wicked give no more trouble, and those whose strength is gone have their rest.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
There prisoners take it easy—they don't hear the commands of their oppressors.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
Both small and great are there, and slaves are freed from their masters.
20 Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
Why does God give life to those who are suffering, living bitterly miserable lives,
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
those who are waiting for death that does not come and who are looking for death more desperately than hunting for treasure?
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
They're so incredibly happy when the reach the grave!
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
Why is light given to someone who doesn't know where they're going, someone God has fenced in?
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
My groans are the bread I eat; my raging tears are the water I drink.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
For all that I feared has happened to me; everything that I dreaded has come upon me.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
I have no peace, no quiet, no rest. All that comes is rage.”
