Jobs 3
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
Then, opening his mouth, and cursing the day of his birth,
2 Job tok til orde og sa:
Job made answer and said,
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
Let destruction take the day of my birth, and the night on which it was said, A man child has come into the world.
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
That day — let it be dark; let not God take note of it from on high, and let not the light be shining on it;
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
Let the dark and the black night take it for themselves; let it be covered with a cloud; let the dark shades of day send fear on it.
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
That night — let the thick dark take it; let it not have joy among the days of the year; let it not come into the number of the months.
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
As for that night, let it have no fruit; let no voice of joy be sounded in it;
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
Let it be cursed by those who put a curse on the day; who are ready to make Leviathan awake.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
Let its morning stars be dark; let it be looking for light, but may it not have any; let it not see the eyes of the dawn.
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
Because it did not keep the doors of my mother's body shut, so that trouble might be veiled from my eyes.
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
Why did death not take me when I came out of my mother's body, why did I not, when I came out, give up my last breath?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
Why did the knees take me, or why the breasts that they might give me milk?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
For then I might have gone to my rest in quiet, and in sleep have been in peace,
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
With kings and the wise ones of the earth, who put up great houses for themselves;
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
Or with rulers who had gold, and whose houses were full of silver;
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
Or as a child dead at birth I might never have come into existence; like young children who have not seen the light.
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
There the passions of the evil are over, and those whose strength has come to an end have rest.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
There the prisoners are at peace together; the voice of the overseer comes not again to their ears.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
The small and the great are there, and the servant is free from his master.
20 Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
Why does he give light to him who is in trouble, and life to the bitter in soul;
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
To those whose desire is for death, but it comes not; who are searching for it more than for secret wealth;
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
Who are glad with great joy, and full of delight when they come to their last resting-place;
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
To a man whose way is veiled, and who is shut in by God?
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
In place of my food I have grief, and cries of sorrow come from me like water.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
For I have a fear and it comes on me, and my heart is greatly troubled.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
I have no peace, no quiet, and no rest; nothing but pain comes on me.
