Jobs 3
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
After this, Job opened his mouth and cursed the day of his birth.
2 Job tok til orde og sa:
And this is what he said:
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
“May the day of my birth perish, and the night it was said, ‘A boy is conceived.’
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
If only that day had turned to darkness! May God above disregard it; may no light shine upon it.
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
May darkness and gloom reclaim it, and a cloud settle over it; may the blackness of the day overwhelm it.
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
If only darkness had taken that night away! May it not appear among the days of the year; may it never be entered in any of the months.
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
Behold, may that night be barren; may no joyful voice come into it.
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
May it be cursed by those who curse the day — those prepared to rouse Leviathan.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
May its morning stars grow dark; may it wait in vain for daylight; may it not see the breaking of dawn.
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
For that night did not shut the doors of the womb to hide the sorrow from my eyes.
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
Why did I not perish at birth; why did I not die as I came from the womb?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
Why were there knees to receive me, and breasts that I should be nursed?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
For now I would be lying down in peace; I would be asleep and at rest
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
with kings and counselors of the earth, who built for themselves cities now in ruins,
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
or with princes who had gold, who filled their houses with silver.
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
Or why was I not hidden like a stillborn child, like an infant who never sees daylight?
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
There the wicked cease from raging, and there the weary find rest.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
The captives enjoy their ease; they do not hear the voice of the oppressor.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
Both small and great are there, and the slave is freed from his master.
20 Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
Why is light given to the miserable, and life to the bitter of soul,
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
who long for death that does not come, and search for it like hidden treasure,
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
who rejoice and greatly exult when they can find the grave?
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
Why is life given to a man whose way is hidden, whom God has hedged in?
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
I sigh when food is put before me, and my groans pour out like water.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
For the thing I feared has overtaken me, and what I dreaded has befallen me.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
I am not at ease or quiet; I have no rest, for trouble has come.”
