Jobs 29
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Ayup bayanini dawamlashturup mundaq dédi: —
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
«Ah, ehwalim ilgiriki aylardikidek bolsidi, Tengri mendin xewer alghan künlerdikidek bolsidi!
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
U chaghda Uning chirighi béshimgha nur chachqan, Uning yoruqluqi bilen qarangghuluqtin ötüp ketken bolattim!
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
Bu ishlar men qiran waqtimda, Yeni Tengri chédirimda manga sirdash [dost] bolghan waqitta bolghanidi!
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
Hemmige Qadir men bilen bille bolghan, Méning yash balilirim etrapimda bolghan;
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
Méning basqan qedemlirim sériq maygha chömülgen; Yénimdiki tash men üchün zeytun may deryasi bolup aqqan;
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
Sheher derwazisigha chiqqan waqtimda, Keng meydanda ornum teyyarlan’ghanda,
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
Yashlar méni körüpla eyminip özlirini chetke alatti, Qérilar bolsa ornidin turatti,
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
Shahzadilermu geptin toxtap, Qoli bilen aghzini étiwalatti.
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
Aqsöngeklermu tinchlinip, Tilini tangliyigha chapliwalatti.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
Qulaq sözümni anglisila, manga bext tileytti, Köz méni körsila manga yaxshi guwahliq béretti.
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
Chünki men manga himaye bol dep yélin’ghan ézilgüchilerni, Panahsiz qalghan yétim-yésirlarnimu qutquzup turattim.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
Halak bolay dégen kishi manga bext tileytti; Men tul xotunning könglini shadlandurup naxsha yangratquzattim.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
Men heqqaniyliqni ton qilip kiyiwaldim, U méni öz gewdisi qildi. Adaletlikim manga yépincha hem selle bolghan.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
Men korgha köz bolattim, Tokurgha put bolattim.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
Yoqsullargha ata bolattim, Manga natonush kishining dewasinimu tekshürüp chiqattim.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
Men adaletsizning hinggayghan chishlirini chéqip tashlayttim, Oljisini chishliridin élip kétettim.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
Hem: «Méning künlirim qumdek köp bolup, Öz uwamda rahet ichide ölimen» deyttim;
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
Hem: «Yiltizim sularghiche tartilip baridu, Shebnem pütün kéchiche shéximgha chapliship yatidu;
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
Shöhritim herdaim mende yéngilinip turidu, Qolumdiki oqyayim herdaim yéngi bolup turidu» deyttim.
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
Ademler manga qulaq salatti, kütüp turatti; Nesihetlirini anglay dep süküt ichide turatti.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
Men gep qilghandin kéyin ular qayta gep qilmaytti, Sözlirim ularning üstige shebnem bolup chüshetti.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
Ular yamghurlarni kütkendek méni kütetti, Kishiler [waqtida yaghqan] «kéyinki yamghur»ni qarshi alghandek sözlirimni aghzini échip ichetti!
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
Ümidsizlen’ginide men ulargha qarap külümsireyttim, Yüzümdiki nurni ular yerge chüshurmeytti.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
Men ulargha yolini tallap körsitip bérettim, Ularning arisida kattiwash bolup olturattim, Qoshunliri arisida turghan padishahdek yashayttim, Biraq buning bilen matem tutidighanlargha teselli yetküzgüchimu bolattim».
