Jobs 29
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Ayubu akaendelea na hoja yake, akasema:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
“Tazama jinsi ninavyoitamani miezi iliyopita, zile siku ambazo Mungu alikuwa akinilinda,
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
wakati taa yake iliniangazia kichwani changu, na kwa mwanga wake Mungu nikapita katikati ya giza!
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
Natamani siku zile nilizokuwa katika ustawi wangu, wakati urafiki wa Mungu wa ndani ulipoibariki nyumba yangu,
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
wakati Mwenyezi alikuwa pamoja nami, nao watoto wangu walikuwa wamenizunguka,
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
wakati njia yangu ilikuwa imenyweshewa siagi, nao mwamba ukanimiminia vijito vya mafuta ya zeituni.
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
“Wakati nilipokwenda kwenye lango la mji na kuketi katika kiwanja,
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
vijana waliniona wakakaa kando, nao wazee walioketi wakasimama;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
wakuu wakaacha kuzungumza na kuziba vinywa vyao kwa mikono yao;
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
wenye vyeo wakanyamazishwa, nazo ndimi zao zikagandamana na makaakaa ya vinywa vyao.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
Yeyote aliyenisikia alinena mema juu yangu, nao walioniona walinisifu,
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
kwa sababu nilimwokoa maskini aliyeomba msaada, naye yatima aliyekuwa hana wa kumsaidia.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
Mtu aliyekuwa karibu kufa alinibariki, nami niliufanya moyo wa mjane kuimba.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
Niliivaa haki kama vazi langu; uadilifu ulikuwa joho langu na kilemba changu.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
Nilikuwa macho ya kipofu na miguu kwa kiwete.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
Nilikuwa baba kwa mhitaji; nilimtetea mgeni.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
Niliyavunja meno makali ya waovu, na kuwapokonya wahanga kwenye meno yao.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
“Nikafikiri, ‘Nitafia katika nyumba yangu mwenyewe, nazo siku zangu zitakuwa nyingi kama chembechembe za mchanga.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
Mizizi yangu itafika mpaka kwenye maji, nao umande utakaa juu ya matawi yangu usiku kucha.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
Utukufu wangu utabakia kuwa mpya ndani yangu, upinde wangu daima utaendelea kuwa mpya mkononi mwangu.’
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
“Watu walinisikiliza kwa tumaini, wakingojea ushauri wangu kwa utulivu.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
Baada ya mimi kuzungumza, hawakusema zaidi; maneno yangu yaliingia masikioni mwao kwa makini.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
Waliningojea kama manyunyu ya mvua na kuyapokea maneno yangu kama ardhi inyonyavyo mvua ya vuli.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
Walipokata tamaa niliwaonyesha uso wa furaha; nuru ya uso wangu ilikuwa ya thamani kwao.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
Niliwachagulia njia na kukaa kama mkuu wao; niliishi kama mfalme katikati ya majeshi yake; nikawa kama yeye anayewafariji waombolezaji.
