Jobs 29
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
UJobe wasebuya ephakamisa isaga sakhe wathi:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
Kungathi ngabe nginjengenyangeni zamandulo, njengensukwini uNkulunkulu angigcine ngazo,
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
lapho isibane sakhe sakhanya phezu kwekhanda lami; ngahamba emnyameni ngokukhanya kwakhe!
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
Njengoba nganginjalo ensukwini zokuvuthwa kwami, lapho iseluleko sikaNkulunkulu sasiphezu kwethente lami,
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
lapho uSomandla wayeseselami, labantwana bami bengiphahlile,
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
lapho ngagezisa izinyathelo zami ngolaza, ledwala langithululela imifula yamafutha!
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
Lapho ngaphuma ngaya esangweni ngidabula umuzi, ngalungisa isihlalo sami emdangeni;
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
amajaha angibona, acatsha; lamaxhegu asukuma ema;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
iziphathamandla zayekela ukukhuluma, zabeka isandla phezu komlomo wazo;
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
ilizwi labakhulu lacatsha, lolimi lwabo lwanamathela elwangeni lwabo.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
Lapho indlebe isizwa yangibusisa, lelihlo libona langifakazela,
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
ngoba ngakhulula umyanga okhalayo, lentandane, longelamsizi.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
Isibusiso sobhubhayo sehlele phezu kwami, njalo ngenza inhliziyo yomfelokazi ihlabele ngentokozo.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
Ngembatha ukulunga, kwangembesa; isahlulelo sami saba njengesembatho lomqhele.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
Ngangingamehlo koyisiphofu, ngangizinyawo kusiqhuli.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
Nganginguyise wabayanga, lendaba engingayaziyo ngayihlolisisa.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
Ngasengisephula umhlathi womubi, ngamenza alahle impango emazinyweni akhe.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
Ngasengisithi: Ngizaphela lesidleke sami, ngandise insuku njengetshebetshebe.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
Impande zami zinabele emanzini, lamazolo alale ubusuku ogatsheni lwami.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
Udumo lwami lutsha kimi, ledandili lami laguquka esandleni sami.
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
Bangilalela, belindele, bathulela iseluleko sami.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
Emva kwelizwi lami kabaphendulanga, lelizwi lami lathontela phezu kwabo.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
Bangilindela njengezulu, lomlomo wabo bawukhamisela izulu lokucina.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
Lapho ngibahlekela, kabakholwanga, lokukhanya kobuso bami kabakuwiselanga phansi.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
Ngakhetha indlela yabo ngahlala ngiyinhloko, ngahlala njengenkosi phakathi kweviyo, njengoduduza abalilayo.
