Jobs 29
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Yobu n’ayongera okwogera nti,
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
“Nga nneegomba emyezi egyayita, ennaku Katonda mwe yali nga y’andabirira,
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
ettaala ye bwe yayakiranga omutwe gwange, n’ekitangaala kye bwe kyanjakiranga nga ntambulira mu kizikiza.
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
Mu biro we nabeerera ow’amaanyi, omukwano gwa Katonda omuyitirivu nga gukuuma amaka gange,
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
Ayinzabyonna bwe yali ng’akyali nange n’abaana bange nga bakyanneetoolodde,
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
n’ekkubo lyange nga lisiigiddwa omuzigo n’olwazi nga lunfukirira omugga ogw’amafuta.
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
“Bwe nalaganga ku mulyango gw’ekibuga ne ntuula ku ntebe mu kifo we baakubiranga enkiiko,
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
abavubuka abato bandabanga ne badda ebbali, abakadde ne basituka ne bayimirira;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
abakungu ab’oku ntikko ne balekeraawo okwogera, ne bakwata ne ku mimwa;
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
ab’ebitiibwa ne balekeraawo okwogera, ennimi zaabwe ne zeesibira waggulu mu kamwa.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
Buli kutu okwampuliranga nga kwesiima, era n’abo abandabanga nga basiima
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
kubanga nawonyanga abaavu abaakaabiranga obuyambi, n’abatalina bakitaabwe abatalina abayamba.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
Omusajja ng’afa, y’ansabira omukisa, ne ndeetera omutima gwa nnamwandu okuyimba.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
Ne nnyambala obutuukirivu ng’engoye zange, obwenkanya bwe bwali omunagiro gwange era ekitambala kye neesiba ku mutwe.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
Nnali maaso g’abamuzibe era ebigere by’abalema.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
Nnali kitaawe w’abanaku, ne nneyama okuwolereza besimanyiiko.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
Namenyanga amannyo g’abakozi b’ebibi, ne nziggya mu kamwa kaabwe, be baali bakutte.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
“Nalowooza nti, ‘Ndifiira mu nnyumba yange nga mpezezza ennaku zange nga nnyingi ng’omusenyu ogw’oku nnyanja.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
Omulandira gwange gulituuka mu mazzi, era n’omusulo gulibeera ku ttabi lyange okukeesa obudde.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
Ekitiibwa kyange tekirikaddiwa mu nze, n’omutego gwange ogw’akasaale gusigale nga tegukaddiye mu mukono gwange.’
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
“Abantu beesunganga okumpuliriza, nga balindirira mu kasirise amagezi gange.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
Bwe namalanga okwogera, nga tewaba addayo kwogera, ebigambo byange byagwanga mpola mpola mu matu gaabwe.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
Bannindiriranga ng’enkuba ne banywa ebigambo byange ng’enkuba eya ttoggo.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
Bwe nabamwenyeranga nga tebakikkiriza; ekitangaala ky’oku maaso gange kyali kya muwendo gye bali.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
Nabasalirangawo eky’okukola, ne ntuula nga kabaka n’amaggye ge; nnali ng’abo ababeesabeesa abakungubazi.”
