Jobs 29
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Also Joob addide, takynge his parable, and seide,
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
Who yyueth to me, that I be bisidis the elde monethis, bi the daies in whiche God kepte me?
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
Whanne his lanterne schynede on myn heed, and Y yede in derknessis at his liyt.
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
As Y was in the daies of my yongthe, whanne in priuete God was in my tabernacle.
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
Whanne Almyyti God was with me, and my children weren in my cumpas;
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
whanne Y waischide my feet in botere, and the stoon schedde out to me the stremes of oile;
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
whanne Y yede forth to the yate of the citee, and in the street thei maden redi a chaier to me.
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
Yonge men, `that is, wantoun, sien me, and weren hid, and elde men risynge vp stoden;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
princes ceessiden to speke, and puttiden the fyngur on her mouth;
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
duykis refreyneden her vois, and her tunge cleuyde to her throte.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
An eere herynge blesside me, and an iye seynge yeldide witnessyng to me;
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
for Y hadde delyueride a pore man criynge, and a fadirles child, that hadde noon helpere.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
The blessyng of a man `to perische cam on me, and Y coumfortide the herte of a widewe.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
Y was clothid with riytfulnesse; and Y clothide me as with a cloth, and with my `doom a diademe.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
Y was iye `to a blynde man, and foot to a crokyd man.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
Y was a fadir of pore men; and Y enqueride most diligentli the cause, which Y knew not.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
Y al tobrak the grete teeth of the wickid man, and Y took awei prey fro hise teeth.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
And Y seide, Y schal die in my nest; and as a palm tre Y schal multiplie daies.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
My roote is openyde bisidis watris, and deew schal dwelle in my repyng.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
My glorie schal euere be renulid, and my bouwe schal be astorid in myn hond.
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
Thei, that herden me, abiden my sentence; and thei weren ententif, and weren stille to my counsel.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
Thei dursten no thing adde to my wordis; and my speche droppide on hem.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
Thei abididen me as reyn; and thei openyden her mouth as to the softe reyn `comynge late.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
If ony tyme Y leiyide to hem, thei bileueden not; and the liyt of my cheer felde not doun in to erthe.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
If Y wolde go to hem, Y sat the firste; and whanne Y sat as kyng, while the oost stood aboute, netheles Y was comfortour of hem that morenyden.
