< Jobs 28 >
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
— «Shübhisizki, kümüsh tépilidighan kanlar bar, Altunning tawlinidighan öz orni bardur;
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Tömür bolsa yer astidin qéziwélinidu, Mis bolsa tashtin éritilip élinidu.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Insanlar [yer astidiki] qarangghuluqqa chek qoyidu; U yer qerigiche charlap yürüp, Qarangghuluqqa tewe, ölümning sayiside turghan tashlarni izdeydu.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
U yer yüzidikilerdin yiraq jayda tik bolghan quduqni kolaydu; Mana shundaq adem ayagh basmaydighan, untulghan yerlerde ular arghamchini tutup boshluqta pulanglap yüridu, Kishilerdin yiraqta ésilip turidu.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Ashliq chiqidighan yer, Tekti kolan’ghanda bolsayalqundek körünidu;
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Yerdiki tashlar arisidin kök yaqutlar chiqidu, Uningda altun rudisimu bardur.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
U yolni héchqandaq alghur qush bilmeydu, Hetta sarning közimu uninggha yetmigen.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Hakawur yirtquchlarmu u yerni héch dessep baqmighan, Esheddiy shirmu u jaydin héchqachan ötüp baqmighan.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Insan balisi qolini chaqmaq téshining üstige tegküzidu, U taghlarni yiltizidin qomuriwétidu.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Tashlar arisidin u qanallarni chapidu; Shundaq qilip uning közi herxil qimmetlik nersilerni köridu;
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Yer astidiki éqinlarni téship ketmisun dep ularni tosuwalidu; Yoshurun nersilerni u ashkarilaydu.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
Biraq danaliq nedin tépilar? Yorutulushning makani nedidu?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Insan baliliri uning qimmetliklikini héch bilmes, U tiriklerning zéminidin tépilmas.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
[Yer] tégi: «Mende emes» deydu, Déngiz bolsa: «Men bilenmu bille emestur» deydu.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Danaliqni sap altun bilen sétiwalghili bolmaydu, Kümüshnimu uning bilen bir tarazida tartqili bolmas.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Hetta Ofirda chiqidighan altun, aq héqiq yaki kök yaqut bilenmu bir tarazida tartqili bolmaydu.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Altun we xrustalnimu uning bilen sélishturghili bolmaydu, Ésil altun qacha-quchilar uning bilen héch almashturulmas.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
U ünche-marjan, xrustalni ademning ésidin chiqiridu; Danaliqni élish qizil yaqutlarni élishtin ewzeldur.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Éfiopiyediki sériq yaqut uninggha yetmes, Sériq altunmu uning bilen beslishelmeydu.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
Undaqta, danaliq nedin tépilidu? Yorutulushning makani nedidu?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Chünki u barliq hayat igilirining közidin yoshurulghan, Asmandiki uchar-qanatlardinmu yoshurun turidu.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Halaket we ölüm peqetla: «Uning shöhritidin xewer alduq» deydu.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Uning mangghan yolini chüshinidighan, Turidighan yérini bilidighan peqetla bir Xudadur.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
Chünki Uning közi yerning qerigiche yétidu, U asmanning astidiki barliq nersilerni köridu.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
U shamallarning küchini tarazigha salghanda, [Dunyaning] sulirini ölchigende,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
Yamghurlargha qanuniyet chüshürginide, Güldürmamining chaqmiqigha yolini békitkinide,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
U chaghda U danaliqqa qarap uni bayan qilghan; Uni nemune qilip belgiligen; Shundaq, U uning bash-ayighigha qarap chiqip,
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Insan’gha: «Mana, Rebdin qorqush danaliqtur; Yamanliqtin yiraqlishish yorutulushtur» — dégen».