Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
Ezali na esika oyo batimolaka palata, mpe na esika oyo bapetolaka wolo.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Ebende ewutaka na mabele, mpe libanga oyo balekisaka na moto epesaka motako.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Moto asilisaka molili, alukaka kino na se, na bisika ya se penza, libanga kati na molili oyo eleki makasi,
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
atimolaka libulu mosika ya esika oyo bato bavandaka, na bisika oyo makolo ya bato ekomaka te, mosika penza na bato, adiembelaka mosika ya bato nyonso.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Mabele epai wapi bilei ewutaka ebongwani na se na yango lokola nde moto ezikisi yango.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Mabanga ya safiri ewutaka na mabanga makasi ya mabele, mpe putulu ya wolo ezalaka kati na mabele.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
Ndeke moko te oyo eliaka misuni eyebi nzela na yango, miso ya mpongo moko te emoni yango,
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
nyama ya zamba etia nanu makolo na yango kuna te, mpe nkosi etambola nanu kuna te.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Moto abetaka loboko na ye na likolo ya libanga ya makasi mpe apikolaka ngomba longwa na misisa,
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
atimolaka nzela kati na mabanga, mpe miso na ye emonaka bomengo na yango nyonso,
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
akawusaka mayi ya bibale mpe abimisaka na pole biloko oyo ebombama.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
Kasi bakoki komona bwanya wapi? Mayele evandaka wapi?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Moto ayebaka motuya na yango te, pamba te bakoki komona yango te kati na mokili ya bato ya bomoi.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Libulu ya mozindo elobi: « Ezali kati na ngai te; » mpe ebale monene elobi: « Ezali epai na ngai te. »
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Bakoki kosomba yango te na motuya ya libanga ya wolo to na bakilo ya palata;
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
bakoki te kosomba yango na wolo ya Ofiri to na mabanga ya talo ya Onikisi to mabanga ya talo ya Safiri;
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
wolo to diama ekoki te kokokana na yango, bakoki kozwa yango te na motuya ya sani ya wolo ya kitoko.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Mayaka ya Karayi mpe ya Jasipe ezali na motuya te liboso na yango. Motuya ya bwanya eleki pawuni ya talo.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Topaze ya Kushi ekoki kokokana na yango te, mpe bakoki te kosomba yango ata na wolo ya peto.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
Boye, bwanya ewutaka wapi? Mayele evandaka wapi?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Ebombami mosika na miso ya bato nyonso ya bomoi, ebombami mpe mosika na miso ya bandeke ya likolo.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Libebi mpe kufa elobi: « Kaka sango na yango nde ekomaki na matoyi na biso. »
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Nzambe kaka nde ayebi nzela na yango, Ye nde kaka ayebi esika bwanya evandaka.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
Pamba te miso na Ye emonaka kino na suka ya mokili, mpe amonaka nyonso oyo ezali na se ya Lola.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Tango apesaki makasi na mopepe mpe atiaki mondelo na mayi,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
tango atiaki mobeko mpo na mvula mpe afungolaki nzela mpo na kake mpe mikalikali,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
amonaki bwanya mpe akumisaki yango, andimaki yango mpe amekaki yango.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Bongo alobaki na moto: « Kotosa Nkolo, yango nde bwanya! Koboya mabe, yango nde mayele! »
