< Jobs 28 >

1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
زیو کانی هەیە و بۆ زێڕیش شوێنێک هەیە بۆ پاڵاوتنی.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
ئاسن لە خۆڵ دەردەهێنرێت، مسیش لە توانەوەی بەرد.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
مرۆڤ کۆتایی بە تاریکی دەهێنێت؛ لەناو تاریکی سێبەری مەرگ بۆ بەردی کانزایی دوورترین کون و کەلەبەرەکان دەپشکنن.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
کانێکی لێدا دوور لە خەڵکی، لە شوێنێکی لەبیرکراو لەلایەن ڕێبوارانەوە؛ شۆڕ کرانەوە و دوور لە خەڵکی جۆلانەیان پێکرا.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
زەوی ئەوەی کە نانی لێوە دەردەهێنرێت، لە ژێرەوە دەگۆڕدرێت بە چەشنی ئاگر؛
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
بەردەکانی یاقووتی شینی تێدایە و لە خۆڵەکەیدا زێڕ هەیە.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
ڕێگایەک کە مەلە گۆشتخۆرەکان پێی نازانن و چاوی هەڵۆ نایبینێت.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
ئاژەڵە دڕندەکان پێیدا نەڕۆیشتوون، شێر پێیدا تێنەپەڕیوە.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
مرۆڤ دەستدرێژی دەکاتە سەر بەرد، بنکەی چیاکان دەردەخات.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
لە تاشەبەردەکان تونێل دەکات؛ چاوەکانی هەموو شتێکی گرانبەها دەبینێت.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
ئاودزی ڕووبارەکان دەپشکنێت و ئەوەی شاراوەیە دەیخاتە بەر ڕووناکی.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
بەڵام دانایی لەکوێ دەدۆزرێتەوە و تێگەیشتن لەکوێ نیشتەجێیە؟
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
مرۆڤ نرخەکەی نازانێت و لە خاکی زیندوواندا نادۆزرێتەوە.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
قووڵایی ژێر زەوی دەڵێت: «لەناو مندا نییە،» دەریا دەڵێت: «لەلای من نییە.»
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
دانایی نە زێڕی بێگەرد لە جیاتی دەدرێت و نە بە زیویش نرخەکەی دەکێشرێت.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
نە بە زێڕی ئۆفیر و نە بە بەردی عاشقبەندی گرانبەها و نە بە یاقووتی شین دەکێشرێت.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
نە زێڕ و نە بلور هاوتایەتی، نە بە دەفرێکی زێڕی بێگەرد دەگۆڕدرێتەوە.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
لە پاڵ ئەودا نە مەرجان و نە یەشب باسیان ناکرێت و نرخی دانایی لە یاقووت بەهادارترە.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
یاقووتی زەردی کوش هاوتای نابێت و بە زێڕی بێگەرد ناکێشرێت.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
ئیتر دانایی لەکوێ دەدۆزرێتەوە و تێگەیشتن لەکوێ نیشتەجێیە؟
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
لەبەرچاوی هەموو زیندووێک شاراوەیە و لەبەرچاوی باڵندەکانی ئاسمان داپۆشراوە.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
لەناوچوون و مردن دەڵێن: «بە گوێی خۆمان هەواڵی ئەومان بیست.»
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
خودا ڕێگاکەی تێدەگات و ئەو شوێنەکەی پێ دەزانێت.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
لەبەر ئەوەی ئەو تەماشای ئەوپەڕی زەوی دەکات و هەموو ژێر ئاسمان دەبینێت.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
کاتێک کێشی بۆ با دروستکرد و ئاوەکانی بە پێوانە پێوا،
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
کاتێک بۆ باران یاسای دانا و بۆ دەنگی هەورەتریشقەش ڕێگا،
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
ئەو کاتە دانایی بینی و باسی کرد، ئامادەی کرد و هەروەها تاقی کردەوە.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
بە مرۆڤی فەرموو: «بێگومان دانایی لە لەخواترسییەوەیە و لە خراپە لادانیش لە تێگەیشتنەوەیە.»

< Jobs 28 >