Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
Anverite, gen yon min pou ajan e yon plas pou rafine lò.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Fè retire nan pousyè a e kwiv la fonn soti nan wòch la.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Lòm fè tenèb la pati, e rive jis nan dènye limit lan. Li chache twouve wòch kap kache a, ak nan pwofon fènwa.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Li fouye yon twou fon byen lwen kote moun rete, kote ki bliye nèt pa pye moun. Konsa, yo pandye, yo balanse byen lwen limanite.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Pou tè a, depi nan li, manje sòti, men anba, li boulvèse tankou dife.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Wòch li se sous a pyè safi yo. Epi nan pousyè li, genyen lò.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
Chemen li pa rekonèt pa koukou, ni zye grigri pa janm wè l.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Bèt pi fewòs yo pa mache la, ni lyon pa pase sou li.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Li mete men li sou wòch silèks la. Li chavire mòn yo soti nan baz yo.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Li kreve kanal ki pase nan wòch yo, e zye li wè tout sa ki presye.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Li bouche flèv yo pou dlo pa koule e sa ki kache yo, li fè yo parèt nan limyè.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
“Men se kibò yo twouve sajès? Epi kibò yo jwenn sajès la?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Lòm pa konnen valè li, ni valè li pa kab twouve nan peyi moun vivan yo.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Labim nan di: “Li pa nan mwen”. Lanmè a di: ‘Li pa bò kote m’.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Lò pi pa egal ak valè l, ni ajan pa kab peze kon pri li.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Valè li pa kab konpare ak lò Ophir, oswa oniks presye, oswa safì.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Ni lò ni vit pa egal avè l, ni li pa kab fè echanj pou bagay ki fèt an lò fen.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Koray ak kristal, bliye sa nèt. Posede sajès se pi wo ke pèl.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Topaz a Éthiopie a pa kab konpare avè l; ni li pa kab valorize an lò pi.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
E byen, se kibò sajès la sòti? Epi kibò anplasman bon konprann nan ye?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Konsa, li kache a zye de tout èt vivan yo e kache menm a zwazo syèl yo.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Labim nan ak lanmò a pale: ‘Ak zòrèy nou, nou konn tande rapò bagay sa a.’
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Bondye konprann chemen li e Li konnen plas li.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
“Paske Li chache jis rive nan dènye pwent latè e wè tout bagay anba syèl yo.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Lè L te bay pwa a van an e te divize dlo yo pa mezi,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
Lè L te etabli yon limit pou lapli e yon chemen pou kout eklè,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
Li te wè l e Li te deklare li. Li te etabli li e anplis, Li te konprann bout li.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Konsa, a lòm Li te di: ‘Gade byen, lakrent Senyè a, se sa ki sajès; epi kite mal, se sa ki bon konprann.’”
