Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
“Klosalokuƒe li eye teƒe li si wololõa sika le.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Wokua gayibɔ le tome eye wokpɔa akɔbli ne wololõ akɔblikpe.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Amegbetɔ ɖo seƒe na viviti, etsana le didiƒewo kple viviti tsiɖitsiɖitɔ kekeake me hena tomenuwo.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Eɖe do wògoglo yi eme ʋĩi hedidi tso amenɔƒe gbɔ, teƒe si amewo ƒe afɔ mede kpɔ o; teƒe goglo sia, si didi tso amewo gbɔ lae wonɔa ka me henɔa nyenyem le yame le.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Anyigba si me wokpɔa nuɖuɖu tsonae lae wotrɔ le tome abe dzo me wòto ene.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Woɖea safirkpe tso eƒe kpe siwo wogbã la me eye woɖea sika tso eƒe kewɔ me.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
Xe ƒonuwo menya toƒe ɣaɣla ma o eye aʋako aɖeke ƒe ŋku mekpɔe kpɔ o
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Gbemelã siwo dana la meka afɔ afi ma kpɔ o, eye dzata aɖeke hã mezɔ afi ma kpɔ o.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Ame ƒe asi gbã kpe sesẽawo eye wòna towo te dze go.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Eɖea mɔ ɖe kpeawo tome eye eƒe ŋkuwo kpɔa eƒe nu xɔasi vovovowo katã.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Etsana le tsidzɔƒewo eye wòhea nu ɣaɣlawo vaa kekeli nu.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
“Ke afi ka woakpɔ nunya le? Afi ka gɔmesese nɔna?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Amegbetɔ mese eƒe nuvãnyenye gɔme o, womate ŋu akpɔe le agbagbeawo ƒe anyigba dzi o.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Gogloƒe gblɔ be, ‘Menye tɔnyee o,’ Atsiaƒu gblɔ be, ‘Mele gbɔnye o,’
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Womate ŋu aƒlee kple sika nyuitɔ alo woada klosalo ɖe eƒe home nu o.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Màte ŋu aƒlee kple sika adodoe si tso Ofir alo kple kpe xɔasiwo, oniks kple safir o.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Sika alo kristalkpe masɔ kplii o eye womatsɔ sikanuwo gɔ̃ hã aɖɔlii o.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Womayɔ sui kple adzagba ƒe ŋkɔwo gɔ̃ hã ɖe eŋu o elabena nunya ƒe asixɔxɔ kɔ wu gbloti tɔ sãsãsã.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Womatsɔ Kuskpe xɔasi, topaz, asɔ kplii o eye sika nyuitɔ mate ŋu aƒlee o.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
“Ekema afi ka nunya tso? Afi ka nye gɔmesese ƒe nɔƒe?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Eɣla ɖe nu gbagbe ɖe sia ɖe ƒe ŋkukpɔƒe eye woɣlae ɖe dziƒoxeviwo gɔ̃ hã.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Tsiẽƒe kple ku gblɔ be, ‘Nyasegblɔ tso eŋuti koe ɖo míaƒe towo me.’
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Mawue nya egbɔmɔ eye eya koe nya afi si wòle.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
Elabena eyae tea ŋu kpɔa anyigba ƒe mlɔenu ke, eye wòkpɔa nu sia nu si le ɣea te.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Esi wòɖo ya ƒe ŋusẽ anyi, hedzidze tsiwo vɔ,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
esi wòwɔ se na tsidzadza, heta mɔ na dziɖegbe kple ahom vɔ la,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
enye kɔ kpɔ nunya, dzro eme kpɔ eye wòda asi ɖe edzi, hedoe kpɔ.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Tete wògblɔ na amegbetɔ be, ‘Kpɔ ɖa, Aƒetɔ la vɔvɔ̃e nye nunya eye nugbegbe le vɔ̃ gbɔe nye gɔmesese.’”
