Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
The siluer surely hath his veyne, and ye gold his place, where they take it.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Yron is taken out of the dust, and brasse is molten out of the stone.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
God putteth an end to darkenesse, and he tryeth the perfection of all things: he setteth a bond of darkenesse, and of the shadowe of death.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
The flood breaketh out against the inhabitant, and the waters forgotten of the foote, being higher then man, are gone away.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Out of the same earth commeth bread, and vnder it, as it were fire is turned vp.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
The stones thereof are a place of saphirs, and the dust of it is golde.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
There is a path which no foule hath knowen, neyther hath the kites eye seene it.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
The lyons whelpes haue not walked it, nor the lyon passed thereby.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
He putteth his hand vpon the rockes, and ouerthroweth the mountaines by the rootes.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
He breaketh riuers in the rockes, and his eye seeth euery precious thing.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
He bindeth the floods, that they doe not ouerflowe, and the thing that is hid, bringeth he to light.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
But where is wisdome found? and where is the place of vnderstanding?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Man knoweth not the price thereof: for it is not found in the land of the liuing.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
The depth sayth, It is not in mee: the sea also sayth, It is not with me.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Golde shall not be giuen for it, neyther shall siluer be weighed for the price thereof.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
It shall not be valued with the wedge of golde of Ophir, nor with the precious onix, nor the saphir.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
The golde nor the chrystall shall be equall vnto it, nor the exchange shalbe for plate of fine golde.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
No mention shall be made of coral, nor of the gabish: for wisedome is more precious then pearles.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
The Topaz of Ethiopia shall not be equall vnto it, neither shall it be valued with the wedge of pure gold.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
Whence then commeth wisedome? and where is the place of vnderstanding,
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Seeing it is hid from the eyes of all the liuing, and is hid from the foules of the heauen?
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Destruction and death say, We haue heard the fame thereof with our eares.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
But God vnderstandeth the way thereof, and he knoweth the place thereof.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
For he beholdeth the endes of the world, and seeth all that is vnder heauen,
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
To make the weight of the windes, and to weigh the waters by measure.
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
When he made a decree for the rayne, and a way for the lightening of the thunders,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
Then did he see it, and counted it: he prepared it and also considered it.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
And vnto man he said, Behold, the feare of the Lord is wisedome, and to depart from euil is vnderstanding.
