Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
“Nitie kama ikunyoe fedha kod kama ilenyoe dhahabu.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Chuma ikunyo koa e lowo, kendo mula ilenyo kigolo kuom kite.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Ji kunyo kite ma nengogi tek kuonde matut mogik kendo motimo mudho, omenyo nyaka ei buche maboyo miwuoro, nyaka kuonde molil ti, mondo onwangʼie kite mabeyo.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Opowo kor gode modhi mabor gi kuonde ma ji odakie, mochop nyaka kuonde ma ji ok wuothie; ka giliero e tonde marundore koni gi koni.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Lowo e kama chiemo wuokie, to pinyne ibaroe lwendni gi mach.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Lwendinigo ema kite ma nengogi tek miluongo ni Safir wuokie kendo buru ema otingʼo dhahabu.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
Kuom winy machamo ringʼo, onge moro amora mongʼeyo yore manie buchego, kendo onge achuth mosenene gi wangʼe.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Ondiegi mager pok nowuotho kuondego, kendo kata sibuor pok oruto kuno.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Ji baro lwanda matek ka chuma kendo thulo gode oko gie tiendegi.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Otucho kor lwanda; mi wengene ne mwandu duto manie kor gode.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Omanyo kuonde ma aore ochakoree, mi okel gik mopandi e lela.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
“To rieko to diyud kanye? Koso ere kuma ngʼeyo wuokie?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Dhano mangima ok ongʼeyo kaka iyude; kendo ok oyudre e piny joma ngima.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Kut wacho ni, ‘Oonge e iya;’ to nam wacho ni, ‘Oonge koda ka.’
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Ok nyal ngʼiewe gi dhahabu maler mogik kendo nengone ok nyal pim gi fedha.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Ok nyal ngʼiewe gi dhahabu mokuny Ofir, kata gi kite ma nengogi tek kaka Oniks kata Safir.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Dhahabu kata kite mamil ma nengogi tek ok nyal pimego bende ok nyal pime gi gima olos gi dhahabu.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Kit nam ma nengone tek kod kit ombo marieny ok di wuo kuomgi nikech nengo rieko oyombo nengo kit rubi maratiglo.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Kata mana kit topaz mokuny Kush ok nyal pim kode; ok nyal ngʼiewe gi dhahabu malerie mogik.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
“To rieko to diyud kanye? Koso ere kuma ngʼeyo wuokie?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Opondo ne wenge gik mangima duto, kendo opande koda kane winy mafuyo e kor polo.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Kethruok gi tho jowacho ni, ‘Humbe kende ema osechopo e itwa!’
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Nyasaye ema ongʼeyo yo miyudego kendo en kende ema ongʼeyo kama odakie,
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
nikech wengene okwako tungʼ piny gi tungʼ piny kendo oneno gimoro amora manie bwo polo.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Kane oguro teko mar yamo kendo opimo giko nembe,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
kane ogolo chik ne koth kendo ogoro yor mil polo,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
e kinde mane onenoe rieko mi opimo berne kaka chalo mi onwangʼo.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Kendo nowachone dhano ni, ‘Luoro Ruoth Nyasaye kelo rieko, kendo ka idwaro bedo gi ngʼeyo to nyaka iwe richo!’”
