Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
Mihem ten dangka kilaidohna aheuvin, chule iti kilhit theng ding ham ti aheuve.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Leisetna konna thih kilaidohna ding mun aheuvin, songpi a konna sum eng sontwi je aheuve.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Chule leiset a gambeh gamla pen pen jong akhol doh uvin, thih ahol nau muthim lah a khovah sah je aheuve.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Mihem ho chenna a kon gamla tah a leiset a kokhuh avut un, khaovin akumsuh uvin anung leh ama ah akivol leuve.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Neh le chah hi leiset chunga kitu ahin, ahinlah anoi langa leiset hi meiya kihal jun ji ahi.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Hiche a songho lah a chu songval mantam tah um ahin, chuleh leivui lah a chu sana umah ahi.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
Hiche gou hohi chunga leng hingne hon jong amu theilou, chule vacha neo mit in jong amutheilou ahi.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Hiche gou ho chunga hi gamsa ho jengin jong ajot khah louhel ahin, keipi bahkai jengin jong atin a akhoi khah louhel ahi.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Mihem in songgel song keh soje aheuvin chuleh mol lekhup je jong aheuve.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Amahon songpi lah a kohom avut un chuleh song mantam manlu tah tah ho chu aladoh uve.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Valha chet chut a long luidung ating tan jiuvin chuleh akiselguh gou jouse khovah a ahin polut jiuve.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
Ahinlah mihem ten chihna hi hoiya kimudoh ding ham ti ahet uvem? Thilhet khen theina hi hoiya amu thei diuvem?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Hoiya kimu ham ti koima chan ahepoi, ijeh inem itile hichehi mihing gamsunga kimulou ahi.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Hiche ah aumpoi tin twikhanglen in aseijin Twipi thuhtah in jong keikomma aumpoi ati.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Chihna chu sana a choh thei ahipon, dangka a choh thei jong ahipoi.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Ophir am asana jouse sanga jong manlu jo ahin, manlu tah onyx leh songval sanga jong thupi jo nalai ahi.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Chihna hi sana leh songval sanga mantam jo ahin, song mantam kijepna chung sana hoitah chonga jong choh thei hilou ahi.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Chihna chohna dingin coral leh jesper songmantam teni jong hi phachom lou ahin, chihna man ding chu hiche song mantam sang sanga jong sangjo nalai ahi.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Ethopia gam'a song mantam Peridot tojong lhet thei hilou ahin, sana theng pen pen sanga jong manlu jo ahi.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
Ahinlah mihem ten chihna hi hoiya konna kimuthei ding ham ti ahe thei diuvem? Thil hettheina hi hoiya amu diu ham?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Mihem te mitmu a konin akisel tan chung leng vacha mit hat pen in jong amu doh joulou ahi.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Manthah nale thinan asei lhonin keinin jong chihna hi hoiya kimu ding ham tithu kithang bou kaja lhone.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Pathen ama changseh in bou chihna lampi hoiya kimu ding ham ti ahet ahi.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
Ijeh inem itile aman leiset chung hi apumpia avet ji ahin, vannoija thil umjouse hi amusoh kei ahi.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Aman hui ichan hat a nunsah ding chule go ichan a juhsah ding ti agel lhuh sa ahi.
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
Aman gojuh ding dan asempeh in chule kolphe vahna ding lampi asempeh e.
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
Hiti chun aman chihna chu ana mun chule manlu tah ahi, ahin munkhat ah akoijin hoitah in akhol chiljin ahi.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Chule aman mihem te jah a asei chu hiche hi ahi. Pakai gin kiti hi chihna chu ahin, thilse a konna kiheidoh kiti hi thil hetkhen theina chu ahi.
