Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
Cak ham a khorhui om tih sui ham khaw a ciil nah hmuen om.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Thicung khaw laipi lamloh a loh tih lungto te rhohum la a tlae.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
A bawtnah te a hmuep neh a khuetnah a cungkuem hil a khueh. Anih loh lungto te a hmuep neh dueknah hlipkhup ah khaw a hoem.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Soklong te aka bakuep taeng lamloh a yoe tih kho neh caeh khaw a hnilh uh. Hlanghing lamkah aka tlayae rhoek khaw hinghuen uh.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Diklai amah lamloh buh thoeng tih a hmui ah hmai bangla om.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
A lungto te minhum hmuen tih a taengah sui laipi om.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
A hawn te vatlung loh ming pawt tih maisi mik loh hmu pawh.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Te te sa ca rhoek loh cawt pawt tih te donglong te sathuengca long khaw pawn pawh.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Hmailung soah a kut a hlah tih tlang pataeng a yung ah a phil.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Sokko lungpang dongah a khoel tih umponah cungkuem khaw a mik loh a hmuh.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Tuiva tuilong khaw a kueng tih olhuep te khosae la a khuen.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
Tedae me rhoek ah nim cueihnah a hmuh tih yakmingnah hmuen he menim?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
A phu te hlanghing loh ming pawt tih mulhing khohmuen ah a hmuh moenih.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Tuidung loh, “Te te kai ah moenih,” a ti tih tuitunli loh, “Kai taengah moenih,” a ti.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Te ham te cui cilh khaw pae thai pawt tih cueihnah a phu te cak khaw a khiing pah.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Ophir sui nen khaw, oitha lung vang nen khaw minhum nen khawting pawh.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Te te sui neh canglung neh tluk pawt tih a hnothung he suicilh hnopai bal moenih.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Maerhuhlung neh disaehlung khaw thui lawk pawt tih cueihnah rhovoep tah lungvang lakah then.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Te te Kusah vaya nen khaw tluk pawt tih sui cilh nen khaw ting pawh.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
Te dongah cueihnah he me lamkah nim ha pawk tih yakmingnah hmuen he menim?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Mulhing boeih kah mik lamloh a thuh pah tih vaan kah vaa taeng lamloh a thuh.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Abaddon neh dueknah loh, “A olthang te kaimih hna neh ka yaak uh,” a ti.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Pathen loh a longpuei a yakming tih a hmuen te khaw amah loh a ming.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
Amah loh diklai khobawt hil a paelki tih vaan hmui khaw boeih a hmuh.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Yilh kah a khiing a khueh pah tih tui khaw cungnueh neh a nueh.
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
Amah loh khotlan ham rhi a suem tih rhaek ol ham khaw longpuei a khueh.
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
Cueihnah te a hmuh tih a tae. Cueihnah te a sikim sak tih a khe bal.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Hlang taengah khaw, 'Ka Boeipa hinyahnah he cueihnah la om tih boethae lamloh nong he yakmingnah,’ a ti,” a ti nah.
