< Jobs 27 >
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
UJobe waqhubeka ngenkulumo yakhe wathi:
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
“Ngifunga ngoNkulunkulu ophilayo, ngubani ongithathele ilungelo lami lokwahlulelwa ngokulunga, uSomandla, ongizwise ubuhlungu bomphefumulo,
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
nxa ngilokhu ngiselempilo ngaphakathi kwami, umphefumulo kaNkulunkulu usemakhaleni ami,
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
izindebe zami kazisoze zikhulume ububi, lolimi lwami kaluyikukhuluma inkohliso.
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Kangisoze ngivume ukuthi lina lilungile ngelikutshoyo; ngizaze ngiyekufa ngingabulandulanga ubuqotho bami.
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Ngizakugcina ukulunga kwami ngingakuyekeli; umzwangedwa wami kawuyikungihlupha empilweni yami.
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Sengathi izitha zami zingaba njengababi, abaxabana lami babe njengabangaqondanga!
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
Ngoba ulethemba bani ongakholwayo nxa esefile, uNkulunkulu angathatha impilo yakhe na?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
UNkulunkulu uyakulalela yini ukukhala kwakhe nxa usizi lumehlela na?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Uzakuthola yini ukuthokoza kuSomandla? Uzacela kuNkulunkulu sonke isikhathi na?
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Ngizalifundisa mayelana lamandla kaNkulunkulu; izindlela zikaSomandla kangiyikuzifihla.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Lonke lizibonele lokhu ngokwenu. Pho, ngeyani inkulumo yonke le eyize na?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Nansi isabelo uNkulunkulu asiqumela ababi, ilifa elemukelwa ngumuntu olesihluku sivela kuSomandla:
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Loba bebanengi njani abantwabakhe, isabelo sabo yinkemba; lenzalo yakhe kayisoze lanini izuze ukudla okwaneleyo.
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Isifo esibi sizabangcwaba labo abatshiywa nguye besaphila, labafelokazi babo kabayikubalilela.
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Lokuba angaze abuthelele isiliva njengothuli lezigqoko zibe yinqwaba njengodaka,
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
lokho akubuthelelayo abalungileyo bazakugqokela, labangelacala bazakwaba isiliva sakhe.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Indlu ayakhayo injengesidleke sobulembu, njengedumba elenziwe ngumlindi.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Uthi esiyalala enothile, kodwa kasayikuphinda njalo; uthi esevula amehlo, konke sekuphelile.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Utshaywa luvalo kungathi ufuqwa yisikhukhula; isiphepho siyamhwitha ebusuku.
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Umoya wempumalanga udlula laye, anyamalale; uyamkhukhula endaweni yakhe.
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Utshaya phezu kwakhe ngesihluku esithi uyabaleka ecambalele evika amandla awo.
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
Utshaya izandla umhleka ulunya uvunguza laye umsusa endaweni yakhe.”