Jobs 27

1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

Giobbe continuò a dire:

2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

Per la vita di Dio, che mi ha privato del mio diritto, per l'Onnipotente che mi ha amareggiato l'animo,

3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:

finché ci sarà in me un soffio di vita, e l'alito di Dio nelle mie narici,

4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

mai le mie labbra diranno falsità e la mia lingua mai pronunzierà menzogna!

5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Lungi da me che io mai vi dia ragione; fino alla morte non rinunzierò alla mia integrità.

6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

Mi terrò saldo nella mia giustizia senza cedere, la mia coscienza non mi rimprovera nessuno dei miei giorni.

7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Sia trattato come reo il mio nemico e il mio avversario come un ingiusto.

8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

Che cosa infatti può sperare l'empio, quando finirà, quando Dio gli toglierà la vita?

9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Ascolterà forse Dio il suo grido, quando la sventura piomberà su di lui?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Porrà forse la sua compiacenza nell'Onnipotente? Potrà forse invocare Dio in ogni momento?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

Io vi mostrerò la mano di Dio, non vi celerò i pensieri dell'Onnipotente.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Ecco, voi tutti lo vedete; perché dunque vi perdete in cose vane?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

Questa è la sorte che Dio riserva al malvagio e la porzione che i violenti ricevono dall'Onnipotente.

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

Se ha molti figli, saranno per la spada e i suoi discendenti non avranno pane da sfamarsi;

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

i superstiti li seppellirà la peste e le loro vedove non faranno lamento.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

Se ammassa argento come la polvere e come fango si prepara vesti:

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

egli le prepara, ma il giusto le indosserà e l'argento lo spartirà l'innocente.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

Ha costruito la casa come fragile nido e come una capanna fatta da un guardiano.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

Si corica ricco, ma per l'ultima volta, quando apre gli occhi, non avrà più nulla.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Di giorno il terrore lo assale, di notte se lo rapisce il turbine;

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

il vento d'oriente lo solleva e se ne va, lo strappa lontano dal suo posto.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

Dio lo bersaglia senza pietà; tenta di sfuggire alla sua mano.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

Si battono le mani contro di lui e si fischia su di lui dal luogo dove abita.