Jobs 27
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
And Job again took up his measure, and said: —
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
As GOD liveth who hath taken away my right, even the Almighty, who hath embittered my soul;
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
All the while my inspiration is in me, and the spirit of GOD is in my nostrils,
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
Verily my lips shall not speak perversity, nor shall, my tongue, utter deceit.
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Far be it from me! that I should justify, you, —Even until I breathe my last, will I not let go mine integrity from me:
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
On my righteousness, have I taken fast hold, and will not give it up, My heart shall not reproach any of my days.
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Let mine enemy be a veritably lawless one! And, he that lifteth himself up against me, one veritably perverse!
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
For what shall be the hope of the impious, though he graspeth with greed, when GOD shall draw forth his soul?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
His outcry, will GOD hear, when there cometh upon him distress?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Verily, in the Almighty, he will not find delight, nor call on GOD continually!
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
I would teach you, by the hand of GOD, That which is with the Almighty, will I not conceal.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Lo! ye, have, all of you, seen, Wherefore, then, is it, that ye are utterly without purpose?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
This, is the portion of a lawless man with GOD, That, the heritage of tyrants—from the Almighty, he shall receive.
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
If his children be multiplied, for them, [there is] the sword, and, his offspring, shall not be filled with bread;
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
His survivors, by pestilence, shall come to the grave, and, his widows, shall not weep;
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Though he heap up silver like, dust, and, like a pile, he prepare clothing,
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
He may prepare, but, the righteous, shall put on, and, the silver, shall the innocent apportion.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
He hath built, like a moth, his house, —like a hut, which a watcher hath made.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
The rich man, shall lie down, and not do it again, his eyes, hath he opened, and then is not.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
There shall reach him—like waters—terrors, By night, a storm-wind hath stolen him away;
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
An east wind shall lift him up, and he shall depart, and it shall sweep him away out of his place;
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
And He will cast upon him and not spare, Out of his hand, shall he, swiftly flee;
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
He shall clap over him his hands, and shall hiss him forth out of his place.
