< Jobs 27 >
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Moreover Job continued his parable, and said,
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
As God lives, who has taken away my judgment; and the Almighty, who has vexed my soul;
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
All the while my breath is in me, and the spirit of God is in my nostrils;
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
My lips shall not speak wickedness, nor my tongue utter deceit.
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
God forbid that I should justify you: till I die I will not remove mine integrity from me.
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
My righteousness I hold fast, and will not let it go: my heart shall not reproach me so long as I live.
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Let mine enemy be as the wicked, and he that rises up against me as the unrighteous.
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
For what is the hope of the hypocrite, though he has gained, when God takes away his soul?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
Will God hear his cry when trouble comes upon him?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Will he delight himself in the Almighty? will he always call upon God?
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
I will teach you by the hand of God: that which is with the Almighty will I not conceal.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Behold, all you yourselves have seen it; why then are all of you thus altogether vain?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
This is the portion of a wicked man with God, and the heritage of oppressors, which they shall receive of the Almighty.
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
If his children be multiplied, it is for the sword: and his offspring shall not be satisfied with bread.
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Those that remain of him shall be buried in death: and his widows shall not weep.
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Though he heap up silver as the dust, and prepare raiment as the clay;
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
He may prepare it, but the just shall put it on, and the innocent shall divide the silver.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
He builds his house as a moth, and as a booth that the keeper makes.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
The rich man shall lie down, but he shall not be gathered: he opens his eyes, and he is not.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Terrors take hold on him as waters, a tempest steals him away in the night.
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
The east wind carries him away, and he departs: and as a storm hurls him out of his place.
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
For God shall cast upon him, and not spare: he would fain flee out of his hand.
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
Men shall clap their hands at him, and shall hiss him out of his place.