Jobs 26
1 Da tok Job til orde og sa:
Forsothe Joob answeride, and seide, Whos helpere art thou?
2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
whether `of the feble, and susteyneste the arm of hym, which is not strong?
3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
To whom hast thou youe counsel? In hap to hym that hath not wisdom; and thou hast schewid ful myche prudence.
4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
Ether whom woldist thou teche? whether not hym, that made brething?
5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
Lo! giauntis weilen vnder watris, and thei that dwellen with hem.
Helle is nakid bifor hym, and noon hilyng is to perdicioun. (Sheol h7585)
7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
Which God stretchith forth the north on voide thing, and hangith the erthe on nouyt.
8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
`Which God byndith watris in her cloudis, that tho breke not out togidere dounward.
9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
`Whych God holdith the cheer of his seete, and spredith abrood theron his cloude.
10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
He hath cumpassid a terme to watris, til that liyt and derknessis be endid.
11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
The pilers of heuene tremblen, and dreden at his wille.
12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
In the strengthe of hym the sees weren gaderid togidere sudeynly, and his prudence smoot the proude.
13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
His spiryt ournede heuenes, and the crokid serpent was led out bi his hond, ledynge out as a mydwijf ledith out a child.
14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
Lo! these thingis ben seid in partie of `hise weyes; and whanne we han herd vnnethis a litil drope of his word, who may se the thundur of his greetnesse?
