Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
Visto que do Todo-poderoso se não encobriram os tempos porque, os que o conhecem, não vêem os seus dias?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
Até os limites removem: roubam os rebanhos, e os apascentam.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
Levam o jumento do orphão: tomam em penhor o boi da viuva.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
Desviam do caminho aos necessitados; e os miseraveis da terra juntos se escondem d'elles.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Eis que, como jumentos montezes no deserto, saem á sua obra, madrugando para a preza: o campo raso dá mantimento a elles e aos seus filhos.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
No campo segam o seu pasto, e vindimam a vinha do impio.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
Ao nu fazem passar a noite sem roupa, não tendo elle coberta contra o frio.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
Das correntes das montanhas são molhados, e, não tendo refugio, abraçam-se com as rochas.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
Ao orphãosinho arrancam dos peitos, e penhoram o que ha sobre o pobre.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Fazem com que os nus vão sem vestido e famintos aos que carregam com as espigas.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
Entre as suas paredes espremem o azeite: pisam os lagares, e ainda teem sêde.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Desde as cidades gemem os homens, e a alma dos feridos exclama, e comtudo Deus lh'o não imputa como loucura.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
Elles estão entre os que se oppõem á luz: não conhecem os seus caminhos d'ella, e não permanecem nas suas veredas.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
De madrugada se levanta o homicida, mata o pobre e necessitado, e de noite é como o ladrão.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
Assim como o olho do adultero aguarda o crepusculo, dizendo: Não me verá olho nenhum: e occulta o rosto,
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
Nas trevas minam as casas que de dia se assignalaram: não conhecem a luz.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
Porque a manhã para todos elles é como a sombra de morte; porque, sendo conhecidos, sentem os pavores da sombra da morte.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
É ligeiro sobre a face das aguas; maldita é a sua parte sobre a terra: não se vira pelo caminho das vinhas.
A seccura e o calor desfazem as aguas da neve; assim desfará a sepultura aos que peccaram. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
A madre se esquecerá d'elle, os bichos o comerão gostosamente; nunca mais haverá lembrança d'elle: e a iniquidade se quebrará como arvore.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
Afflige á esteril que não pare, e á viuva não faz bem
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
Até aos poderosos arrasta com a sua força: se se levanta, não ha vida segura.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
Se Deus lhes dá descanço, estribam-se n'isso: seus olhos porém estão nos caminhos d'elles.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
Por um pouco se alçam, e logo desapparecem: são abatidos, encerrados como todos, e cortados como as cabeças das espigas.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
Se agora não é assim, quem me desmentirá e desfará as minhas razões?
